Brobygging krever boikott

Rabbiner Joav Melchior hevder i Vårt Land 4. juni at «hvis vi ønsker fred må vi lytte til begge parter i denne konflikten». Han skriver at «vi må strebe etter dialog og styrke de elementene som arbeider for dette».

Det er nettopp dette KFUK-KFUM-bevegelsen ønsker å gjøre, også som medarrangør av Kirkeuka for fred i Palestina og Israel.

Betingelsene for rettferdig fred

Det er skjeve maktforhold mellom partene i Palestina og Israel. Erfaringene tilsier at krigshandlingene igjen vil blusse opp. Det er grupper på begge sider med stor forståelse for hva rettferdig fred vil kreve. Det er også store grupper som raskt griper til vold når situasjonen tilspisser seg.

Vårt mål har alltid vært å støtte de som insisterer på at interessemotsetningene skal løses med fredelige midler. Men om vi er seriøse med denne argumentasjonen, må vi ta i bruk de virkemidlene vi har til rådighet. Vi mener at veien til en rettferdig fred går gjennom etterfølgelse av internasjonal lov.

Krigens folkerett gir klare retningslinjer for hva som er lov og ikke. Disse internasjonale spillereglene peker ut en tydelig retning. Rettferdig fred betinger at okkupasjonen og blokaden opphører, kolonialiseringen av palestinsk land må ta slutt og FN-resolusjoner som i dag ikke følges, må gjøres gjeldende.

Det er viktig å påpeke at dette ikke er KFUK-KFUM-bevegelsens meninger og krav, dette er hva FN og verdens land allerede i stor grad er enige om.

[ Rabbineren i Norge: «Biskopen heller bensin på hat-bålet» ]

Boikott er brobygging

Historien de siste tiårene viser at fordømmelser av brudd på internasjonal lov og menneskers grunnleggende rettigheter alene ikke er nok. Som Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og en rekke andre store solidaritetsorganisasjoner påpekte i en kronikk den 3. juni, må «sterkere lut til».

FN slår fast at staten Israel konsekvent bryter med flere FN-bestemmelser, men så lenge Israel nyter straffefrihet for sine lovbrudd er det vanskelig å se for seg en endring av status quo.

Derfor er boikott brobygging. Det er nettopp fordi vold ikke er løsningen, fordi et opphør av okkupasjonen er helt nødvendig for å sikre frihet, fred og trygghet for alle mennesker i Palestina og Israel, og fordi status quo fører til enorm menneskelig lidelse for alt for mange mennesker, at KFUK-KFUM-bevegelsen i Palestina og i Norge tar til orde for boikott, desinvesteringer og sanksjonering (BDS) av menneskerettighetsbruddene.

Det er ikke hatsk. Det er heller ikke særlig radikalt. Det er tvert imot vår plikt

—  Magelssen og Glad-Gjernes

Dette er vi flere som står sammen om. Både det palestinske sivilsamfunnet, den progressive fredsbevegelsen i Israel, den voksende jødiske internasjonale fredsbevegelsen og FNs spesialutsending for menneskerettigheter i Palestina og Israel tar alle til orde for ulike former for økonomiske sanksjoner. Også vårt eget pensjonsfond (SPU) trekker investeringer fra selskaper som er involvert i okkupasjonen.

Det er ikke hatsk. Det er heller ikke særlig radikalt. Det er tvert imot vår plikt – både moralsk og folkerettslig – til å ikke støtte brudd på internasjonal lov.

Dialog er å elske sine fiender

Det er viktig å merke seg at voksende grupper på jødisk side nå anbefaler boikott av koloniseringen av Palestina. Disse gruppene baserer sin politikk på internasjonal lov og menneskerettighetene.

Ingen av disse gruppene tar lett på antisemittisme. De klarer balansegangen som en reell dialog krever: Å elske sine fiender. Det er fullt mulig å forstå begge parter, og samtidig fordømme, boikotte og sanksjonere handlinger som bryter menneskerettighetene og folkeretten.

Boikott av folkerettsbrudd er ikke antisemittisme. Tvert imot er den basert på et engasjement for å beskytte ethvert folk, selvsagt også det jødiske. En sikkerhetspolitikk som baserer seg på en sterk militærmakt, okkupasjon og undertrykkelse derimot, er ikke bærekraftig.

Derfor er det lovende å se at de gruppene vokser – i Palestina, Israel og i resten av verden – som tar til orde for ikkevoldelige virkemidler og implementering av internasjonal lov.

Urimelig kobling til antisemittisme

Det er disse som lytter, forstår, og fører en reell dialog. Melchior antyder at biskop Solveig Fiske i sin appell for rettferdig fred 15. mai reduserer alvorligheten i nazi-bødlenes utryddelsesleirer når hun sier at «det vi i Norge opplevde i fem år under andre verdenskrig, har palestinerne levd med i over 50 år».

Dette er en urimelig antydning og et meningsløst forsøk på å koble legitim maktkritikk til antisemittisme.

—  Magelssen og Glad-Gjernes

Inger underslår grusomhetene som skjedde i konsentrasjonsleirene. Ingen i Den norske kirke ønsker å «rense det europeiske samfunnet fra det historiske ansvaret og åpne for nye forbrytelser», slik Joav Melchior antyder.

Tvert imot, ønsker vi å ta tak i dette historiske ansvaret. Dette er en urimelig antydning og et meningsløst forsøk på å koble legitim maktkritikk til antisemittisme. Vi må ikke bidra til å viske ut skillet mellom legitim kritikk av Israel og antisemittisme. Vi skal alltid slå knallhardt ned på rasisme og antisemittisme, og vi som holder fanen høyt for et fritt Palestina har et særlig ansvar for å samtidig bekjempe antisemittiske holdninger.

Må tåle kritikk

Vi vet at antisemittisme er et stort problem, både i Europa og i resten av verden. En frihetskamp som ikke kjemper for alle menneskers grunnleggende rettigheter ikke er legitim.

Dersom dialogen med Det Mosaiske Trossamfunn om okkupasjonen av Palestina skal være fruktbar, må den også tåle legitim kritikk av menneskerettighetsbrudd. Å boikotte folkerettsstridig kolonisering er en plikt. I dagens situasjon der Israel ikke viser noen vilje til å implementere internasjonal lov er boikott en viktig vei til brobygging.

Det kan skape litt balanse mellom et mektig Israel og et avmektig Palestina og gi viktige insentiver til reelle fredsforhandlinger.

[ Biskop Fiske: «Israel sitter med nøkkelen» ]