Verdidebatt

Faktisk helt utafor

PRESTETJENESTE: Vet du hva Kathrine Tallaksen Skjerdal? Jeg er ikke enig. Det er ikke greit å nekte samarbeid med deg!

I et innlegg fra 14. april 2021 kommer sokneprest Kathrine Tallaksen Skjerdal med et forsvar for de prester som ikke aksepterer at Den norske kirke har kvinnelige prester og dermed vil reservere seg fra nattverdfelleskap med disse.

Kanskje kan en lese det som et forsøk på å verne om enheten ved å si at det er plass til oss alle selv om vi ikke er enige – og det er jo fint, men likevel helt ugreit.

Videreføring av beryktede «kjøreregler»

I innlegget skriver Skjerdal at målet for om en prest er god «ikke (er) hva han mener om dameprester» og konkluderer med at «det er helt innafor» at prestekolleger sier nei til å samarbeide med henne om nattverden.

En kan jo være enig i det første. Det er mulig å gjøre prestetjeneste i lang tid uten at samarbeidsvegring kommer til overflaten og skaper synlige problem. Slik kan nøyaktig ledelse dekke over splittelse på kirkens mest sentrale punkt – nattverdfellesskapet.

Skal hennes eget storsinn bli mal for andre eller standard i kirken?

—  Thomas Tinglum

Dette er en videreføring av tanken bak presteforeningens beryktede «kjøreregler» som lenge var kuren der det var prester hvis prinsipper og handlinger ikke lot seg forene med regler for et trygge arbeidsmiljø.

«Løsningen» skaper en skinnenhet mens kirken med sin praksis forkynner at Gud gjør forskjell på folk, og noen prester vil måtte møte på jobb vel vitende om at deres arbeidsgiver legger til rette for at kollegaer skal slippe å samarbeide med dem.

En ny standard

Skjerdals omsorg for kollegaene som sier at hennes prestetjeneste er illegitim, er kanskje prisverdig, men kan hun ta det inn i rollen som bispedømmeråds- og kirkemøtemedlem?

Skal hennes eget storsinn bli mal for andre eller standard i kirken? Ber hun oss alle stille tåle at noen skal kunne velge bort kvinnelige kollegaer i nattverdfeiringen?

Ingen skal måtte gå stille i dørene inn i sitt prestekall, usikre på om de er godtatt

—  Thomas Tinglum

Nå er det heldigvis ikke lenger slik det er i Den norske kirke. I oktober 2020 ryddet biskopene de gamle «kjørereglene» av veien og satte en ny standard for hvordan meningsulikhet rundt kvinner i prestetjeneste skal håndteres.

De uttaler at «En prest kan ikke påberope seg rett til å avstå fra samarbeid med andre prester» og at «ulike meninger ikke kan komme til uttrykk på måter som vanskeliggjør tjenesten for andre.»

Dette er en fornuftig tilnærming, sier Skjerdal, men mener problemet vil være så lite at de eventuelle situasjoner kan feies under teppet. «Prestene det gjelder er få, og nattverden er tross alt ikke det viktigste vi driver med, så dette tåler vi» blir min oppsummering av Skjerdals tekst.

Nattverden er helt grunnleggende

Men dette blir galt på alle mulige måter! Nattverden er ikke noe lite vi gjør i skyggen av forkynnelsen med ord. Nattverden er helt grunnleggende for både prestetjenesten og kirken. Det er ingen liten sak å underkjenne en kollegas legitimitet som sakramentforvalter.

Det er utafor fordi jeg ikke kan leve med at våre kolleger ikke anerkjenner deg som prest.

—  Thomas Tinglum

Dette handler dermed både om å ivareta kvinner i prestetjeneste, og om å ivareta kirken. Vi må kunne ha sakramentene sammen. For om vi i vår praksis forkynner at Gud gjør forskjell på folk og ikke kan motta Kristi legeme og blod fra over en tredjedel av våre ordinerte prester, er vi da fortsatt ett felleskap – én kirke?

Det skal mye til for å rive vår kirke i stykker. Når kirkemøtet i 2016 oppsummerte saken om vigsel av likekjønnede, heter det at: «uenighet i dette spørsmålet (…) ikke er av en slik karakter at det gudstjenestelige og sakramentale fellesskapet i Dnk må brytes.»

Faktisk helt utafor

Hvis vi klarte å være uenig og likevel stå sammen den gangen, hvorfor klarer vi det ikke i denne? Ideen om at vi skal inkludere prester som er mot kvinnelig prestetjeneste, deles av flere i kirkemøtet, kanskje tydeligst uttalt av Therese Egebakken, som også sitter i kirkens arbeidsgiverutvalg. Dette er etter mitt syn høyst bemerkelsesverdig.

Så altså, Kathrine Tallaksen Skjerdal, det er ikke «helt innafor» å si nei til deg. Det er faktisk helt utafor.

Det er utafor fordi jeg ikke kan leve med at våre kolleger ikke anerkjenner deg som prest. Det er helt utafor fordi vi må kunne være én kirke rundt nattverdbordet. Og det er helt utafor fordi ingen skal måtte gå stille i dørene inn i sitt prestekall, usikre på om de er godtatt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt