Tilfeldige vurderinger av fosterets verdi

Liberaliseringen av abortstandpunktet på flere partiers landsmøter denne våren, senest hos Arbeiderpartiet denne helgen, viser brutaliteten i abortforkjemperes syn på mennesket.

For når fosterets eksistensielle verdi blir underkastet kvinnens ønsker og behov, blir grensen for selvbestemt abort satt ganske tilfeldig.

Arbeiderpartiet og MDG har allerede vedtatt at de vil endre grensen for selvbestemt abort til uke 18. Senere denne våren skal Venstres landsmøte stemme over det samme. SV vil utvide abortgrensen til uke 16. Rødt går lengst: de vil utvide til uke 22. Er denne tilfeldige vurderingen etisk riktig og barnet verdig?

[ Ap-vedtak om abort og narkotika kan gi bakrus ]

Når blir fosteret et individ?

Når samleiet har funnet sted, og sammensmeltningen har vært vellykket, står det ikke lenger til far eller mor. DNA-et er satt, genene gitt, og prosessen går nå sin naturlige gang.

Noen av oss tror på en Skaper som styrer dette, andre ikke. Uavhengig av personlig tro er det udiskuterbart at de videre stadiene i fosterets utvikling skjer uten innblanding fra andre. Og her starter den merkelige og tilfeldige vurderingen.

For skal fosteret bli regnet å ha en egenverdi på et senere tidspunkt enn selve sammensmeltningen, selve premisset og starten på livet, er det ganske tilfeldig hvilken argumentasjon man legger til grunn for denne vurderingen. Skal fosteret vurderes som et eget individ når det får hørsel, når det når en viss vekt, eller når det ikke lenger «er en del av kvinnens kropp»?

Skal fosteret vurderes som et eget individ når det får hørsel, når det når en viss vekt, eller når det ikke lenger «er en del av kvinnens kropp»?

—  Maren Anne Krüger

Barbarisk

Et av hovedargumentene for å liberalisere abortloven, er at «kvinnen skal bestemme over egen kropp». Legger man dette til grunn for sitt ståsted i debatten, bør vel rett til selvbestemt abort gjelde helt frem til fødsel, slik flere på den amerikanske venstresiden mener.

Eller enda mer dramatisk: Dersom barnet skal være levedyktig før det skal ha selvstendig rett til liv, må vi kanskje ventet til barnet er i stand til å klare seg selv, før menneskerettighetene blir gjeldende?

Synet på barnet i mors mage nærmer seg den barbariske tiden før kristningen av Norge, da nyfødte barn som var uønsket eller kanskje hadde en funksjonshemning, ble satt ut i skogen til rovdyrene.

PDK er tydeligst i abortspørsmålet

Ingen – faktisk ingen av partiene som i dag er representert på Stortinget, kan vise til en enhetlig gruppe listetopper som vil verne fosteret fra unnfangelsen. Partiet De Kristne har utelukkende listetopper som personlig er overbevist om at fosteret har rett til liv helt fra unnfangelsen.

Vi vil blant annet se grundig på årsakene til abort i Norge, og sette inn tiltak som kan hjelpe gravide å fullføre sitt svangerskap. Vi vil fremme frivillige organisasjoner som arbeider for å hjelpe vordende mødre. Vi vil også se på økonomiske tiltak som vil gjøre det lettere for enslige gravide å bære fram barnet, og gjøre det enklere med innenlands adopsjon når målet er at et barn kan bæres frem.

Vil du ha stortingspolitikere som ser menneskets verdi uavhengig av antall uker, lungefunksjon, antall kromosomer, vekt eller lengde, har du kun ett alternativ ved dette valget; Partiet De Kristne.

Vi kan ikke godta at barn i mors mage drepes i tusentall hvert år. Vi vil derfor arbeide utrettelig for at livets verdi skal vernes fra unnfangelse til naturlig død. Hvert eneste liv teller!

[ Preses: «Ikkje utvid abortgrensa» ]