Seiler UiA under falskt flagg?

26. juni 2015 fastslo USAs høyesterett at homofile ekteskap skulle tillates i USA. På sosiale medier valgte millioner av mennesker å benytte regnbueflagget for å gi sin støtte til denne konklusjonen.

Det fantes ingen tvil i verden om at den som brukte flagget ga uttrykk for en spesifikk politisk vurdering, nemlig at kjønn er irrelevant når et ekteskap skal defineres.

Nettopp derfor skaper Sunniva Whittaker, rektor ved universitet i Agder (UiA), forvirring når hun nøyer seg med å påstå at «UiA bruker regnbuen for å symbolisere mangfold».

Et slikt perspektiv er svært snevert perspektiv. Over hele verden, i flere tiår, har flagget konsekvent blitt brukt for å signalisere støtte til «homobevegelsen». Hvis Whittaker bare ønsker å signalisere verdien av mangfold, står hun i fare for å seile under falskt flagg.

Tydelig kobling til homobevegelsen

Nå kan det iblant være vanskelig å fortolke hva symboler signaliserer. Den som har et kors i halsgropen, kan ønske å fortelle omgivelsene om sin kristne tro. Men muligheten finnes for at korset primært oppfattes som et smykke av brukeren. Slik sett er det helt i orden at Sunniva Whittaker redegjør for universitets intensjon. Og slikt bør vektlegges.

Problemet er at et symbol ofte bærer med seg budskap som ikke kan overses. Ingen bevisste muslimer vil bruke korset som smykke. Til det er koblingen til kristen tro for sterk.

På samme vis blir det urimelig å overse at Prideflagg har en sterk og tydelig kobling til homobevegelsen – og benyttes under Pridefestivaler over hele verden.

Jeg mener oppriktig at det ville vært klokt å lete etter andre symboler hvis eneste ønske er å signalisere at studenter er velkomne

—  Espen Ottosen

Å hevde at regnbueflagget «bare» symboliserer mangfold blir omtrent som å påstå at et kors inne i en leid forelesningssal utelukkende symboliserer «nåde».

Men selvsagt vil et slikt kors av svært mange oppfattes som et nøytralt symbol for et vakkert ord. For ingen symboler skaper tydeligere assosiasjoner til kristen tro og kristen virksomhet. Og derfor kan ingen kristen menighet hevde med troverdighet at deres eneste intensjon ved å plassere symbolet på en vegg, er å formidle stikkordet «nåde».

[ Espen Ottosen: «Den norske toleransen fremstår temmelig selektiv» ]

Klokt å lete etter andre symboler

Jeg verdsetter det Whittaker skriver om hvordan hun ville møte kristne studenter som finner det problematisk at et universitet – ved å bruke Prideflagget – tar tydelig stilling i seksualpolitiske spørsmål.

Det er bra at hun ønsker å gi rom ved universitet for uenighet, og at hun understreker at kritisk tenkning kan føre til at mennesker opplever seg krenket.

Men jeg mener oppriktig at det ville vært klokt å lete etter andre symboler hvis eneste ønske er å signalisere at studenter er velkomne «uansett bakgrunn, legning, identitet, tro eller meninger».

For noen studenter vil med stor sannsynlighet oppleve at Prideflagget sier: «Ved UiA er vi ikke nøytrale i synet på homofile ekteskapet, men gir derimot full støtte til homobevegelsens forståelse av kjønn, seksualitet og samliv»

[ Tor Håkon Eiken: «Hvis din datter er lesbisk, vil du ha nærhet eller vil du ha avstand?» ]