Verdidebatt

Hos UiA står regnbuen for mangfold

SYMBOLBRUK: Regnbuen brukes som symbol for ulike budskap – hos UiA står den for mangfold.

I Vårt Land 13. april reiser teolog og filosof Espen Ottosen debatt om krenkelser. Han bruker UiAs bruk av regnbueflagget i Filadelfia-eide Q42 som eksempel, og lurer på om noens følelser er viktigere enn andre.

For det første er det viktig å si at vi ikke er enige med studentorganisasjonens resolusjon om at UiA ikke kan leie menighetseide lokaler. Det ville stride med våre verdier. Dermed valgte vi å inngå avtale om leie av Q42 og har det fortsatt, selv om vi vet at det skaper støy i studentgruppen vår.

Det som har vært viktigst for oss er å være tydelige på at alle er velkomne når UiA driver undervisning i et bygg. For å gjøre det tydelig utover enhver tvil, velger vi å bruke regnbueflagget i vår profilering i lokalene.

sunniva whittaker

Regnbuen symboliserer mangfold

Som med mange andre symboler kan også regnbuen forstås på ulike måter. Derfor har vi hele tiden vært tydelig på at UiA bruker regnbuen for å symbolisere mangfold.

Mangfold er en del av vår vedtatte strategi og en sentral bestanddel i vår akademiske kultur. Så mener Ottosen å ha argumenter for at regnbueflaggets budskap er noe annet.

Vi vet at andre bruker regnbuen som symbol for å få ut andre budskap, men hos UiA står regnbuen for mangfold. Avsenders uttalte intensjon er ikke irrelevant når man skal tolke et budskap. Regnbuen bruker vi også i vår kommunikasjon i andre sammenhenger, blant annet ved inngangen til våre egne campus i en fotgjengerovergang og i et paradis.

Jeg har tillit til at universitetsstyret lar meg få høre det den dagen jeg blir en tankediktatorrektor

—  Sunniva Whittaker

Vår akademiske kultur

Ottosen påstår at jeg antagelig ville møtt studenter som følte seg støtt eller krenket av regnbuen med at de måtte føle eller mene noe annet. Da må jeg be ham om å ta en videre kikk i UiAs strategi.

Ved siden av mangfold (som også inkluderer meningsmangfold) er akademisk frihet en del av vår akademiske kultur. Vi skal ha kritisk tenking, refleksjon og uavhengighet på UiA – uten det er vi intet universitet!

Jeg har tillit til at universitetsstyret lar meg få høre det den dagen jeg blir en tankediktatorrektor som forsøker å bestemme hva våre forskere og studenter skal mene og tro.

Alle er velkomne i våre forelesninger

Så hva ville jeg gjort? Antagelig det samme som vi gjorde med studentene som syntes det var vanskelig at vi inngikk leieavtale med Kristiansand kongressenter (Q42) – lyttet, forklart og forsøkt å finne akseptable løsninger som er i tråd med våre verdier.

Vi må våge å krenke når vi skal drive med kritisk tenkning sammen med andre

—  Sunniva Whittaker

I denne saken lyttet vi til studentparlamentet i Agder, forklarte hvorfor vi ikke vil diskriminere utleiere fordi det strider med våre verdier, og fant en løsning for å gjøre det så klart og tydelig at alle, uansett bakgrunn, legning, identitet, tro eller meninger, er velkomne i våre forelesninger.

Vi må våge å krenke når vi skal drive med kritisk tenkning sammen med andre, og jeg er enig med Ottosen i at spillerommet i samfunnet er forskjellig for ulike grupper.

Dette rommet for uenighet må vi bevare og styrke, samtidig som vi viser respekt for hverandre som de menneskene vi er.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Verdidebatt