NLA stenger slett ikke døren

Elise Håkull Klungtveit skriver i sin kronikk 11. mars engasjert og indignert om hvor ille hun synes det er at NLA har et verdidokument som gjenspeiler et klassisk kristent syn på ekteskapet, fordi med dette, hevder hun; «lukkes døren til klasserommet, og flere barn, elever og studenter blir stående på gangen».

Hvordan Klungtveit kommer fram til denne konklusjonen er for meg helt uforståelig, og jeg vil derfor forsøke å påpeke hvor jeg mener at hennes logikk bryter sammen.

Jeg er selv lærer i den offentlige skolen og har deler av min utdannelse fra NLA-høyskolen, og kjenner meg overhodet ikke igjen i det bildet hun forsøker å tegne av utdanningsinstitusjonen.

NLA stenger slett ikke døren verken for noen barn eller studenter. Verken Klungtveit eller noen andre har i denne debatten kunnet gi et eneste eksempel på at dette er tilfelle – ikke et eneste eksempel på at en lærer utdannet ved NLA har stigmatisert eller utestengt et barn fra klasserommet.

Det er kanskje fordi folk på NLA, kanskje i motsetning til Klungtveit, lærer å skille mellom sak og person. Det går nemlig an å ha et konservativt syn på samlivsetikk, og samtidig møte alle mennesker med respekt.

[ Kristin Clemet: «Alle kvinner er ikke Ap-kvinner» ]

Beskyttet av norsk lov

Det eneste NLA gjør gjennom sitt verdidokument er å kreve noe av sine egne ansatte. Verdidokumentet gjelder hverken for studentene på NLA eller for elevene disse studentene senere skal undervise. At en privat høyskole, initiert og eid av kristne organisasjoner, ikke skal kunne kreve lojalitet til de verdiene den er tuftet på av sine egne ansatte, faller på sin egen urimelighet.

Og selv om Klungtveit tydeligvis ikke deler disse verdiene, så er de faktisk beskyttet av både Norges lover og menneskerettighetene. Så når Klungtveit i sin kronikk oppfordrer regjeringen til å «sette ned foten» for NLA, så oppfordrer hun ikke bare regjeringen til å diskriminere en høyskole basert på dens religiøse fundament, men til å bryte med de lovene regjeringen er satt til å forvalte.

Hun insinuerer at et kristent syn på samlivsetikken er skadelig for barna – en alvorlig, og for mange støtende påstand

—  Andreas Magnus

Stempler alle som ikke deler hennes syn

Men ikke nok med at Klungtveit ikke har dekning for sin påstand om at NLA «lukker døren til klasserommet» – hun står i tillegg i fare for å selv bidra til nettopp det hun anklager NLA for når hun nå stempler alle som ikke deler hennes syn på samlivsetikken som «diskriminerende», uakseptable og ikke verdig offentlig godkjenning.

Når hun i sin kronikk påstår at NLA «hver dag velger konservative, kristne verdier fremfor barna og elevenes beste», kommer hun på ny med en påstand helt uten belegg. Hun insinuerer at et kristent syn på samlivsetikken er skadelig for barna – en alvorlig, og for mange støtende påstand, som i det minste må begrunnes godt før den slenges ut i et offentlig ordskifte.

Klungtveit snakker varmt om «mangfold», og det er bra. Men hun glemmer at toleranse også er en viktig verdi i læreplanene. Og skal vi få et virkelig mangfoldig, inkluderende og tolerant samfunn, må det også være plass til oss som Klungtveit ikke er enige med.

[ Skoler vil ikke praksissamarbeid med NLA ]