Verdidebatt

Hvor ble det av Rødts radikale klimapolitikk?

OLJENÆRING: Innstillinga til Rødts arbeidsprogram fjerner oljesluttdatoen. Flere er redd for at dette bare er begynnelsen av en tilbakegang i Rødts klimapolitikk.

Cirka 1 grad global oppvarming er allerede en dødsdom for mennesker over hele verden som rammes av vannmangel, matkriser og ekstremvær. Men det kan likevel bli verre.

Fredag avslørte FN at verdens klimaplaner vil føre til kun 1 prosent utslippskutt innen 2030 fra 2010-nivå. Ifølge Klimapanelet må utslipp halveres i den perioden for å unngå katastrofale klimaendringer. Vi har ni år til å snu noe som går i helt feil retning. Markedet kan ikke klare dette alene.

Da er det viktigere enn noensinne at klimabevegelsene minner alle land at dette haster. Tida for kompromisser er ute.

I gjeldende arbeidsprogram satte Rødt Norges mest ambisiøse mål for omstillingen av petroleumsindustrien innen 2030. Nå er flertallets innstilling til ukas landsmøte at vi skal fjerne sluttdatoen.

Kompromissløshet som strategi

Diskusjonen rundt sluttdatoen handler mye om strategi: at sluttdatoen overskygger virkemidler, og er vanskelig for oljearbeidere og fagforeninger.

Rødt skal absolutt ikke spille på kunstige skiller som «miljø versus arbeidsplasser», men forene industriarbeidere (som selvsagt kan være klimaaktivister) og klimaaktivister (som selvsagt kan være industriarbeidere) bak en troverdig politikk som kutter utslipp og skaper arbeidsplasser.

Men kan Rødt oppnå massiv oppslutning blant oljearbeidere bare vi fjerner sluttdatoen? Rødts politikk vil fortsatt være mot ny oljeleting og nye felter, som for eksempel store industriforbund er uenig i. Det er tvilsomt at fjerningen av sluttdatoen alene er løsningen.

Hvis ikke vi står for radikale prinsipper, hvorfor skal folk velge oss framfor reformistiske partier?

—  Aled-Dilwyn Fisher

Det finnes også strategiske hensyn på den andre siden. Ifølge partiets strategier skal Rødt være kompromissløst i kampen mot forskjells-Norge. Hvorfor skal vi nå søke kompromisser når det gjelder den største krisen vi står overfor?

Å være kompromissløs i klimakampen, betyr å legge vitenskap til grunn. Det går ikke an å inngå kompromisser med naturlov. Rødt skal ikke forholde oss til politisk realisme definert av kapitalen. Naturlig realisme (i forsker-aktivist Andreas Ytterstads ord) bør styre valgene vi tar. Rødt bør vinne folk til våre standpunkter gjennom argumentasjon og organisering, særlig de som jobber i industriene som omstilles.

Kompromissløshet er god strategi for Rødt. Hvis ikke vi står for radikale prinsipper, hvorfor skal folk velge oss framfor reformistiske partier?

Aled-Dilwyn Fisher, rødt

Bare begynnelsen

Flere er redd for at fjerningen av sluttdatoen bare er begynnelsen av en tilbakegang i Rødts politikk.

Selv om resten av oljekapittelet i arbeidsprogrammet er uendret, sa førstekandidaten i Rogaland, Mimir Kristjánsson, nylig til Aftenbladet:

«Jeg jobber langsiktig. Målet må være å fase ut 90 prosent av all ufornuftig oljepolitikk innen 2030. I første omgang fjerner vi nå sluttdatoen for olje (…) Skal sende Tina Bru en flaske billig prosecco når det skjer, for det er virkelig noe å feire.»

Jeg vil ikke at oljeministeren skal feire Rødts vedtak eller at vi skal tilnærme oss Høyres passive, markedsstyrte politikk, som er et veddemål mot Parisavtalen og gjør en bjørnetjeneste til arbeidere i petroleumsnæringen.

Oljesluttdato er god politikk

Det er nettopp politikk debatten bør handle om. For oljesluttdato er god politikk.

Perspektivmeldingen viser at oljeindustrien er på vei ned. Arbeidsplasser vil forsvinne hvis vi ikke bygger alternativer. Men som klimaforskere som påpekte Perspektivmeldingens misbruk av Klimapanelets scenarioer viser, vil markedsutviklingen ikke gå raskt nok til å unngå katastrofale klimaendringer, med mindre vi avhenger av svært umodne «teknologier for negative utslipp» som krever enorme landarealer til blant annet bioenergi med CCS.

Hvis vi ikke vil ødelegge naturmangfold eller matsikkerhet til usikker klimaeffekt, bør verden omstilles raskere enn midtverdiene til Klimapanelets ulike scenarioer, som nettopp er muligheter, ikke planer.

Hvis ikke vi selv bestemmer sluttdatoen, vil markedet.

—  Aled-Dilwyn Fisher

Da er det ikke plass til mye mer oljeutvinning. Og siden Norge har beriket seg gjennom høyutslippsutvikling, bør det ikke være vi som tar opp mesteparten av verdens gjenstående karbonbudsjett.

Rødt bør ha høyere ambisjoner enn hårfin måloppnåelse innen usikre scenarioer. Hvert tonn utslippskutt betyr mindre skader for mennesker og natur; 1,5-gradersmålet er egentlig en grense for farlige klimaendringer. Derfor må Rødts klimapolitikk gjøre mest mulig for raskest mulig omstilling. Politikken bør handle om hvordan.

Vi har allerede en planøkonomi, bare at få får planlegge. Vindkraftutviklingen viser hva som skjer uten overordnede rammer informert av miljøfaglige råd: Folk og natur overstyres av profitt.

Hvis bare kapitalkreftene bestemmer, og omstillingen ikke planlegges demokratisk, er det lite sannsynlig at omstillingen skjer i tråd med folkets eller naturens premisser. Hvis ikke vi selv bestemmer sluttdatoen, vil markedet. Siden europeiske land planlegger store kutt i olje- og gassimport fremover, bør vi selv bestemme oss for et ambisiøst mål for omstillingen for å unngå at vi sitter igjen med produkter ingen vil kjøpe og opplever en markedskollaps vi ikke er klare for.

Bare Rødt kan være kompromissløse

En sluttdato er selvsagt ikke alene avgjørende, men kan være en del av å etablere nye premisser for omstillingen som setter folk og natur foran kapital. Den vil gi forutsigbarhet til de som i dag avhenger av olje, sette rammer for politikk og næringsliv, og skifte debatten over på etablering av trygge, grønne arbeidsplasser og sterke lokale samfunn i hele landet.

Globalt vil Norge være den første store produsenten som setter sluttdato. Det vil styrke bevegelser i hele verden og legge press på andre oljeland.

Ingen andre partier er i stand til å fremme Rødts kompromissløse, systemkritiske politikk. Fjerningen av sluttdatoen ikke være begynnelsen av en tilbakegang, men kan styrke de som vil utvanne vår politikk mer. Norge er ikke tjent med å miste en så tydelig stemmer for en kunnskapsbasert, solidarisk klimapolitikk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt