Verdidebatt

Siv Jensens hatretorikk

FRP: Prat om snikislamisering må forstås som det det er: Hatretorikk, og en avledningsmanøver for å sanke stemmer.

Siv Jensen forsvarer i Vårt Land 26.02.21 ideen om at det pågår snikislamisering i Norge. Hun hevder snikislamisering er en treffende beskrivelse av virkeligheten, snarere enn en stigmatiserende term og en farlig konspirasjonsteori.

I kronikken definerer Jensen snikislamisering som at samfunnet gradvis tilpasser seg krav fra enkeltmuslimer. I kjent Frp-stil, indikerer hun dessuten at muslimske kritikere av begrepet går inn i en offerrolle.

Hun unnlater opportunt å nevne at muslimer er de facto ofre for islamofobe holdninger og handlinger, folkemord, diskriminering og forfølgelse mange steder i verden. De trenger ikke å spille ofre; Islamofobi er en veldokumentert realitet.

Sveriges høyreekstremisme

Jensen tegner også et skremmebilde av Sverige som akterutseilt pga. såkalte muslimske særkrav. Dette står ikke til troende. Det gjør heller ikke hennes påstand om at motstand mot flerkultur er fraværende i landet.

Har hun hørt om Sverigedemokratene? Og er hun kjent med all den høyreekstreme volden i landet? Jeg kan nemlig ikke huske at hun noen gang har tegnet et skremmebilde av Sverige på bakgrunn av den rasistiske volden der: Fra «lasermannens» seriemord, tallrike angrep på moskeer, Anton Petterssons lærer- og elevdrap og til Den Nordiske Motstandsbevegelsens bombeangrep.

Jensens hatretorikk

Det er nærliggende å kalle Jensens advarsler om snikislamisering for hatretorikk. Ifølge likestillings- og diskrimineringsombudet er nemlig hatretorikk «stigmatiserende ytringer som rammer en gruppes verdighet og anseelse i samfunnet ved hjelp av språklige virkemidler som fremmer negative følelser.»

Det er helt åpenbart at pratet om snikislamisering skaper negative følelser mot muslimer. Slik det er åpenbart at Carl I. Hagens forfalskede Mustafa-brev og Tybring-Gjeddes anklage om at ikke-vestlig innvandring utsletter det norske folk, rammer den muslimske innvandrerbefolkningens verdighet.

Til dette vil Siv Jensen kunne respondere at hun ikke intenderer å skape negative oppfatninger mot muslimer når hun bruker snikislamiseringsbegrepet. Hvis så er tilfelle, hvorfor har hun ventet så lenge med å definere begrepet? Hvorfor kunne hun ikke tidligere ha avkreftet at hun mener muslimer har en skjult agenda?

Burde hun ikke etter terrorangrepene 22. juli og 10. august tatt et kraftfullt oppgjør med det islamofobe og rasistiske tankegodset som lå til grunn for angrepene?

—  Mahmood og Moallim

Burde hun ikke, i kraft av å være opinionsdanner, ha rykket ut og ryddet opp i folks forestillingsverden da HL-senterets rapport om nordmenns holdninger til muslimer viste at 31 prosent tror muslimer ønsker å ta over Europa, 42 prosent mener at muslimer ikke vil integreres i det norske samfunnet og 10 prosent mener vold mot muslimer kan forsvares?

Burde hun ikke etter terrorangrepene 22. juli og 10. august tatt et kraftfullt oppgjør med det islamofobe og rasistiske tankegodset som lå til grunn for disse angrepene? Eller mener hun i likhet med henholdsvis Frps innvandringspolitiske talsperson John Helgheim og tidligere justisminister Per Willy Amundsen at islamofobi er et påfunn og at vi ikke har rasisme i Norge?

Forslitte argumenter om svømming og halal

Når Siv Jensen skal gi eksempler på snikislamisering tyr hun til forslitte eksempler om halal-mat, hodeplagg og svømming. Hvis det at muslimer fremmer ønske om halal-mat er suspekt, ja, da må er vel krav om kosher-mat, økologisk mat eller vegetarmat fra andre grupper også være problematisk?

Dette er jo også særkrav i den forstand at det er mindretall som fremmer dem. Videre mener Jensen det er et eksempel på snikislamisering at norske myndigheter har gått bort fra kravet om synlige ører på passfotoer. I så fall er det vel også eksempel på snik-sikhifisering, siden sikher fremmet krav om at de skulle få lov til å benytte turban på bildene?

Ikke minst undrer vi oss over hvorfor det fremstilles som en fare for norsk kultur av at man i enkelttilfeller har lagt til rette for kjønnsdelt svømming? Hvis noen av psykiske eller verdimessige årsaker er mest komfortable med en slik ordning, kan man vel hensynta dette i et land som setter personlig frihet høyt?

Ikke mer enn en avledningsmanøver

Videre: Hvis det faktisk er slik at samfunnet endres i tråd med muslimers ønsker og krav, hvorfor gi et inntrykk av at dette er noe illegitimt og skummelt? Muslimer er norske medborgere på lik linje med alle andre. Våre (varierte) preferanser og livsvalg vil naturlig nok være med på å forme samfunnet vi lever i.

Istedenfor å problemdefinere dette som noe negativt, kan man jo forsøke å se det positive i en islamsk livsførsel. Mange norske muslimer avstår f.eks. fra alkoholkonsum. Dette er vel noe man kan verdsette i et samfunn hvor de samfunnsmessige kostnadene som følge av alkohol er anslått til å ligge på 19 milliarder kroner årlig?

Istedenfor å problemdefinere dette som noe negativt, kan man jo forsøke å se det positive i en islamsk livsførsel.

—  Mahmood og Moallim

Muslimer er én av tallrike interesse- og samfunnsgrupper i Norge. I et demokrati har alle disse gruppene - og individene blant dem - rett til å arbeide for at de får ivaretatt sine verdier og preferanser. Hvis et kristent livssyn kan legges til grunn for kristnes politiske arbeid eller livsinnretning, bør muslimer få legge til grunn et islamsk livssyn.

Til sist: Det ligger ingen prinsipiell motstand mot særkrav bak Frps påtatte bekymring for snikislamisering. Frp låner stadig øre til krav fra ulike mindretallsgrupper: Enten det er norske millionærers krav om skattekutt, klimafornekteres krav om å fortsette med miljøfiendtlig politikk eller velferdsprofitørers krav om privatisering.

Prat om snikislamisering og annen hatretorikk må forstås som det det er: En avledningsmanøver for å få arbeider- og middelklassevelgere til å stemme i strid med egne økonomiske interesser.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt