Verdidebatt

Siste skritt i oppgjøret mellom stat og kirke

FORDELING: Kirken vil ta helhetlig ansvar for de presteboliger som overføres fra Opplysningsvesenets fond.

Vårt Land har i en serie artikler satt søkelyset på eierskap og forvaltning av gamle og verdifulle prestegårder. Disse artiklene løfter frem hvor viktig prestegårdene er for kirken og i lokalsamfunnet.

Konteksten prestegårdsartiklene inngår i, er prosessen med å fordele eiendommene i Opplysningsvesenets fond (Ovf) mellom staten og kirken. Dette er den siste delen av stat-kirke-prosessen som har pågått siden 2008.

Prinsippene for dette arbeidet ble tegnet opp i en Stortingsmelding i 2018/19 og Stortinget gjorde vedtak i saken våren 2020. Eiendelene i Ovf skal fordeles mellom staten og kirken på en slik måte at kirkens økonomiske stilling ikke styrkes.

Det betyr at kirken skal overta de eiendommer som kirken har bruk for framover for å kunne fungere godt som kirke også etter skillet fra staten. Når kirken har fått sin andel, skal verdien av fondet gjøres opp og resten av midlene skal brukes til kirkevedlikehold. På denne måten oppfylles grunnlovsbestemmelsen om at fondet skal komme kirken til gode.

Gjennom de siste to årene har det vært gjort et grundig arbeid med å tegne ut Den norske kirkes kulturarvsansvar.

—  Kristin Gunleiksrud Raaum

Hva skjer nå?

Det som pågår nå, er den konkrete fordeling av eiendommer. Kirken og Ovf samarbeider om dette og departementet skal ta den endelige beslutningen, sannsynligvis høsten 2021.

I forslaget til ny lov om Ovf som nettopp har vært på høring, trekkes linjene videre framover. Ovf vil fra 2023 være et rent statlig fond. Det ligger også forslag i Stortinget om å oppheve grunnlovsbestemmelsen om Ovf (§116). Oppheves denne, står staten fritt til å beholde fondet som en formuesmasse eller å oppløse det.

Vil kirken være en god forvalter?

Akkurat som kirkebyggene, representerer prestegårdene kulturbevaring og tradisjon og de representerer bred tilhørighet i et lokalsamfunn. De er, sammen med kirkebygget, med på å markere stedet.

Gjennom de siste ti årene har kirken overtatt arbeidsgiveransvar, økonomiansvar og ansvar for egen kirkeordning. Kirken har overtatt oppgaver fra staten som det ikke var bygd opp kompetanse og kapasitet til fra før, men som nå er på plass.

Slik er det også med kulturminneansvaret. Kirken lokalt tar vare på kirkebygg, gravplasser og andre verneverdige bygninger. Lokalt har kirkeeier gjennom fellesrådene bygget opp solid kompetanse på dette feltet i mange år. Å ta vare på verneverdige presteboliger er derfor ikke helt nytt for kirken selv om det er nytt at kirken nasjonalt må ta et helhetlig ansvar.

Kirken bygger nå opp sin kapasitet til å håndtere dette. Gjennom de siste to årene har det vært gjort et grundig arbeid med å tegne ut Den norske kirkes kulturarvsansvar. Her beskrives viktigheten av å ta vare på den materielle kulturarven som en integrert del av det kirkelige uttrykket i landet. Denne saken skal behandles på årets kirkemøte.

Kirken overtar boliger som ikke fører til pluss i regnskapet, men som forhåpentligvis gjør det enklere å rekruttere prester og ta vare på en viktig del av Norgeshistorien.

—  Kristin Gunleiksrud Raaum

Hva skal kirken overta - og har vi råd?

Kirken skal i hovedsak overta to typer boliger: Et stort antall såkalte rekrutteringsboliger, dvs boliger som ligger på steder der tilbud om en bolig er nødvendig for å rekruttere prest til stedet.

Den andre gruppen av boliger er de som ligger så tett inntil en kirke eller har så stor historisk og kulturell betydning for kirken, at kirken vil være en mer naturlig eier framover enn staten. I tillegg kommer noen aksjeposter og kontorbygg som kirken benytter i dag.

Overtar kirken alt som koster penger, mens staten blir sittende tilbake med alt av verdi?

Kirken overtar boliger som ikke fører til pluss i regnskapet, men som forhåpentligvis gjør det enklere å rekruttere prester og ta vare på en viktig del av Norgeshistorien. Staten forplikter seg til å la midler til både oppgradering til normalt vedlikeholdsnivå og framtidig vedlikehold følge med.

Hva skal resten av fondet brukes til?

Når kirken har fått sin del av eiendelene i fondet, skal verdien av fondet gjøres opp. Staten forplikter seg til å bruke minst så mye som verdien av Ovf til kirkevedlikehold. Alle fondets verdier skal komme Den norske kirke til gode.

I mange år har både kirken og Stortinget bedt om at regjeringen må få på plass et kirkebevaringsprogram. Nå kommer det. Dette vil bety at kirken i årene framover må styrke både kompetanse og kapasitet på kulturarvsansvaret og kulturminnevernet slik at både kirker og prestegårder kan framstå som vitnesbyrd om tro og tilhørighet i bygd og by gjennom hundrevis av år.

.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt