Avholdsbevegelsen må tåle å få sitt monopol utfordret

Hanne Cecilie Widenes i avholdsorganisasjonen IOGT er kritisk til at foreninger som vår har fått en sterkere rolle i den ruspolitiske debatten. Det gjør kanskje vondt for IOGT å se avholdsbevegelsens mangeårige monopol på forebyggingsdebatten utfordret, men etter å ha frontet en mislykket politikk i over 40 år, er det på tide at de trer til side.

Straff skader

Widnes reagerer på at bildene fra kampanjen Straff Skader ble brukt under regjeringens pressekonferanse om forslaget til rusreform.

Dette er en kampanje vi i Tryggere Ruspolitikk har utviklet med støtte fra flere organisasjoner på og utenfor rusfeltet: RIO, Marborg, LEAP Scandinavia, RUSken Recovery, PION, Chemfriendly Norge, Psynapse, Tryggere Ungdom og NORMAL Norge. Vi er også glade for å ha fått med oss Ferd og Shoot Gallery, som sto bak kunstutstillingen til inntekt for kampanjen.

Organisasjonene har ulike fokusområder og politiske standpunkt, men er forent i synet om at kriminalisering av rusmiddelbruk skader mer enn det nytter.

Vi støtter derfor en avkriminalisering slik regjeringen foreslår, som er i tråd med anbefalinger fra Straffelovkommisjonen, WHO, FNs høykommissær for menneskerettigheter og resten av FN-apparatet, og støttes av brukerorganisasjonene, Kirkens Bymisjon, Fagrådet på rusfeltet, Helsedirektoratet, Barneombudet, Riksadvokaten og Norsk Psykologforening.

Til og med Actis, hvor IOGT er medlem og Widnes selv er nestleder, har gått inn for avkriminalisering.

Hensikten med vår kampanje er å løfte frem konkrete historier om hvordan straff og frykt for straff skader rusmiddelbrukere, enten de har et rusproblem eller ikke.

Den handler om Isak, som tok sitt eget liv etter å ha blitt straffet for cannabisbruk; Emil, som ikke fikk ambulanse da han tok en overdose fordi vennene fryktet at politiet ville komme; og Emilie, som døde etter å ha svelget flere ecstasy-tabletter i panikk da hun så politiet.

Navnene er fiktive, men historiene er basert på virkelige hendelser som dessverre ikke er unike. Ettersom erkjennelsen av at straff skader står sentralt i rusreformen, er det ikke unaturlig at regjeringen velger å illustrere pressekonferansen om rusreformen med våre bilder.

Straff er ikke god forebygging

Det er et tankekors at den ekstreme avholdsbevegelsen som Widnes og IOGT er del av, har hatt så stor innflytelse på norsk ruspolitikk. De representerer en svært marginal gruppe som i Norge er mindre enn den som kommer borti ulovlige rusmidler. Likevel er det deres verdisyn som har fått farge våre definisjoner av god «forebygging». IOGTs medlemmer skal berømmes for å stå ved sitt valg om ikke å drikke, men bør ikke få tvinge sitt syn på andre.

I motsetning til hva Widnes hevder, er Foreningen Tryggere Ruspolitikk også opptatt av kunnskapsbasert forebygging, ikke bare skadereduksjon. Vårt endelige mål er imidlertid å forebygge skade – ikke rusmiddelbruk som umoral, slik IOGT arbeider for. Vi mener da at også de skadene som kontrolltiltakene iblant medfører, må tas med i regnskapet.

Etter å ha gjennomgått forskningen, kunne ikke Rusreformutvalget finne god dokumentasjon på at straff forebygger rusmiddelbruk eller at bruk vil øke ved avkriminalisering. Det stemmer ikke at Folkehelseinstituttet sier det er grunn til å frykte økt bruk ved avkriminalisering; de sier det ikke er mulig å utelukke det, men at dette ikke er tilstrekkelig grunn til å si nei til avkriminalisering.

I en kronikk i Aftenposten presiserer to seniorforskere ved FHI at de ikke mener straff er en god forebyggingsstrategi. På tross av sin restriktive politikk, ligger Norge like under EU-snittet for cannabisbruk – og over Portugal, som har avkriminalisert. Blant de yngste ungdommene ligger vi riktignok lavere, men disse risikerer ikke straff i dag. Straffepolitikken kan dermed i beste fall sies ineffektiv i å forebygge bruk.

Der straff er ineffektiv i å forebygge rusmiddelbruk, er det direkte kontraproduktivt i å forebygge skade. Norge har en mye høyere andel høyrisikobrukere av opioider enn land med mye mindre restriktiv politikk (og mer cannabisbruk), og våre brukere har færre gode leveår og dør i større antall. Det er nærliggende å tro at dette kan henge sammen med den tilsiktede belastningen vi påfører rusmiddelbrukerne med straff, stigmatisering, karrieretap og utenforskap. Dette er politikken avholdsorganisasjonene ønsker å videreføre.

Velg forebygging som fungerer

I stedet for å videreføre århundrets feilinvestering i straff, mener vi det er på tide å fokusere på positive tiltak i det rusforebyggende arbeidet, i tråd med FNs standarder for kunnskapsbasert rusforebygging. Dette handler om å utjevne sosiale forskjeller, forebygge og behandle psykisk uhelse blant unge, tilby foreldretreningsprogrammer og styrke involveringen av lokalsamfunnene.

Slike tiltak kan ikke bare bidra til å redusere rusmiddelbruk og rusproblemer, men også andre årsaker til at unge faller utenfor. Dette er et fokus som også Arbeiderpartiet burde kunne stå inne for.

De siste årene har det vært et taktskifte i norsk ruspolitikk der flere har fått øynene opp for slike positive tiltak, mens avholdsorganisasjonenes sanksjonsfokus i økende grad er blitt sett på som problematisk. Rusreformen gir uttrykk for dette taktskiftet. Vi som ønsker en kunnskapsbasert ruspolitikk tuftet på menneskelige realiteter fremfor vidløftige visjoner, ønsker den velkommen.