Verdidebatt

Jeg snudde etter å ha lyttet

RUSREFORMEN: Jeg har god kontakt med brukerorganisasjonene på rusfeltet. Det er ikke en svakhet, men en styrke med rusreformen.

I et innlegg i Vårt Land skriver Anne Cecilie Widnes, generalsekretær i IOGT Norge, at det er oppsiktsvekkende at jeg har god kontakt med brukerorganisasjoner som har jobbet for rusreformen. Widnes mener også at reformen vil føre til dårligere forebygging og økt bruk av narkotika.

Jeg kjempet selv mot en rusreform i 20 år. Jeg var blant dem som trodde at straff hindrer bruk av narkotika. Men jeg måtte innse at jeg tok feil.

Det skjedde litt etter litt. Takket være møter med mennesker som er rusavhengige og deres pårørende.

Takket være et opprop der flere brukerorganisasjoner på rusfeltet tross for sine forskjeller og uenigheter var enige om dette: At bruk av narkotika skal ikke straffes.

Arild Knutsen er en av dem. Sammen med flere andre viktige stemmer har han mye av æren for at vi nå har lagt frem en reform der vi bytter ut straff med hjelp.

—  Bent Høie

Lyttet til dem det gjelder

Denne reformen er drevet fram av brukerorganisasjoner. Den er drevet frem av mennesker som aldri har gitt opp kampen for at vi må behandle samfunnets mest slitne og sårbare mennesker med respekt og verdighet for å kunne hjelpe dem.

Arild Knutsen er en av dem. Sammen med flere andre viktige stemmer har han mye av æren for at vi nå har lagt frem en reform der vi bytter ut straff med hjelp.

Jeg møter både organisasjoner som støtter reformen, og organisasjoner som er mot den. Å lytte til dem saken handler om, er ikke en svakhet, det er det politikk handler om. Det gjør politikken bedre.

Bedre forebygging med rusreformen

Utvalget som utredet rusreformen slo fast at straff og trusselen om straff ikke forebygger bruk av narkotika. Det hindrer derimot mennesker som strever med rusproblemer i å søke hjelp og har en rekke negative konsekvenser.

Reformen endrer dette. Jeg er overbevist om at rusreformen vil gjøre det enklere å be om hjelp, også for ungdom med begynnende rusproblemer.

Det er mye skyld og skam knyttet til rusproblemer. Når unge som bruker narkotika ikke blir straffet, trenger de ikke stikke seg bort og stikke av. Da kan de snakke åpent om sin egen bruk av rusmidler og få hjelpen de trenger, uten å risikere fengsel, bøter eller et ødelagt rulleblad.

Selv om motstanderne av reformen ønsker å fremstille den som legalisering, eller en vei mot legalisering, er det ikke tilfelle.

—  Bent Høie

Da kan det å bli tatt med rusmidler bli et vendepunkt. Ikke det første av mange stopp på en kriminell løpebane.

Det aller viktigste vi gjør for å forebygge rusproblemer og rusavhengighet er imidlertid tidlig innsats overfor barn og unge. Det er en klar sammenheng mellom det å ha hatt det vanskelig eller opplevd noe traumatiserende i barndommen, og det å få rusproblemer.

Regjeringen har styrket de forebyggende tjenestene til barn og unge betraktelig de siste årene, og vil fortsette med det.

Narkotika er fortsatt forbudt

Noen frykter rusreformen vil føre til mer bruk av narkotika blant unge, blant dem Widnes. Rusreformutvalget fant ikke grunnlag for å si at endringene vi nå foreslår vil føre til økt bruk av narkotiske stoffer.

Flere studier har sett på om narkotikabruk har økt eller sunket i etterkant av at land har innført strengere eller mildere narkotikareguleringer. Det er ingen klar sammenheng mellom straffenivå i et land og bruk av narkotika hos ungdom.

Det tar tid å endre holdninger, men det et er på høy tid at vi tar innover oss at et rusproblem i all hovedsak er et helseproblem.

—  Bent Høie

Selv om motstanderne av reformen ønsker å fremstille den som legalisering, eller en vei mot legalisering, er det ikke tilfelle. Bruk og besittelse av narkotika skal fortsatt være forbudt. Forbudet er et tydelig signal om farene ved bruk av narkotika og at samfunnet ser alvorlig på det. Det er særlig viktig overfor unge.

Vi skal hjelpe flere – uten ris bak speilet

Jeg skjønner veldig godt at mange er engstelig for de endringene som vi nå foreslår i narkotikapolitikken, og særlig hva disse endringene vil ha å si for unge. Troen på at straff beskytter mot narkotikabruk har levd i flere tiår. Det preger holdningene våre til hvordan vi skal møte mennesker med rusproblemer.

Det tar tid å endre holdninger, men det et er på høy tid at vi tar innover oss at et rusproblem i all hovedsak er et helseproblem. Derfor er det helsetjenesten, som bør følge opp personer med rusproblemer, også når det handler om ulovlige rusmidler.

Straffens begrensede effekt målt opp mot de negative sidene gjør meg trygg på at vi vil klare å hjelpe flere – også unge. Uten å ha noe ris bak speilet.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt