Verdidebatt

Fortell meg om aids

AIDSEPIDEMIEN: Det norske samfunnets reaksjoner på en av verdens dødeligste pandemier kan fortelle oss noe om hvem vi var. Det kan også fortelle oss noe om hvem vi ikke vil bli. Det er derfor synd at historien ikke blir fortalt.

Da regjeringen nok en gang stengte ned Oslo brukte jeg deler av tiden på å se HBOs nye serie «It´s a sin». Serien er lagt til 80-tallets London og handler om et skeivt miljøs møte med aidsepidemien. Eller homsepesten, som det ble kalt den gang.

Det er ikke første gang TV-serier om ofre og pårørende av aidsepidemien har nådd norske TV-seere. Også den svenske «Tørk ikke tårer uten hansker» var populær noen år tilbake. Begge seriene forteller om en bunnløs fortvilelse, forvirring over en ukjent sykdom og sorg over døde venner og kjærester. Innimellom elendigheten fortelles det også om gleden over å finne seg selv, likesinnede og et bedre liv.

Ble gravlagt i stillhet

Begge seriene skildrer hvordan hiv og aids tvang homsene ut i lyset og ut i kulden. På starten av 80-tallet var homobevegelsen i sin spede begynnelse og toleransen i samfunnet var lav. Da aidsen kom, var det ikke lenger mulig å skjule seg. Fra hva som fremkommer i seriene er jeg usikker på hvilken skam som var størst. Å være homofil mann, eller å bære en dødelig sykdom. De som døde ble i alle fall gravlagt i stillhet. Få var åpne om hva dødsårsaken var.

Jeg kan simpelthen ikke huske å noen gang bli fortalt om aids.

—  Ola Svenneby

Storsamfunnet reagerte med redsel, avsky og fordømmelse. Det var jo tross alt homsenes egen skyld. Samtidig hadde man små grupper som tok kampen for verdigheten, menneskeverdet og human behandling. Det skjedde i London og det skjedde i Stockholm.

Har aldri blitt fortalt om aids

Jeg aner ikke hvordan det var i Oslo. Men jeg kan vanskelig se for meg at alt gikk knirkefritt herover også. Men som nevnt: Det vet jeg ikke.

Alt jeg kan om aids har jeg lært selv. Under seksualundervisningen på skolen ble vi fortalt at hiv og aids var noe som primært rammet afrikanere og homser. Alle historiene jeg kjenner til har jeg sett på TV. Enten som underholdning eller som dokumentarer. Jeg kan simpelthen ikke huske å noen gang bli fortalt om aids. Ikke om hvordan samfunnet reagerte, hvordan det gikk utover homsene eller hvilke konsekvenser det fikk i ettertid.

Under seksualundervisningen på skolen ble vi fortalt at hiv og aids var noe som primært rammet afrikanere og homser.

—  Ola Svenneby

For å illustrere uvitenheten med et ganske nylig eksempel: Da jeg fortalte en høyst oppegående bekjent om denne teksten, svarte hun: «Jeg synes det er vanskelig å gi innspill på noe jeg ikke kjenner til. For jeg kan jo ikke få AIDS». Homsepesten er med andre ord ikke helt død.

Også en historie om Norge

Å kjenne historien om aids i Norge bør være obligatorisk for enhver som ikke er heterofil. Epidemien tvang frem historier og bilder som endret homsebevegelsen for alltid.

I generasjonene fra 80-tallet står fremdeles stoler tomme. De skulle vært fylt av kjærestepar, foreldre og besteforeldre. Sporene etter unge som døde under aids-epidemien i Norge synes med andre ord fremdeles. Dagens skeive, som i all hovedsak lever et «normalt» liv, står på deres skuldre.

Historien om aids er likevel ikke bare en historie om homobevegelsen. Det er en historie om storsamfunnet Norge. Som vi alle vet er kjennskap til historien det beste virkemiddelet for at den ikke skal gjenta seg. Ikke for å skamme seg. Ikke for å beklage. Men fordi historien om aids sier noe om oss som samfunn og fellesskap.

Fortell meg

Jeg tror det sier noe om hvem vi var. Og det bør i alle fall fortelle oss en god del om hva vi aldri skal bli. Særlig i en pandemi hvor enkelte med minoritetsbakgrunn får rasistiske beskyldninger rettet mot seg. Nettopp nå ville vært et godt utgangspunkt å få frem hvordan samfunnet behandlet noen av sine egne under forrige store epidemi.

Så. Fortell meg om hvordan samfunnet reagerte på en av verdens dødelige sykdommer. Fortell meg om politiske partier som foreslo å låse inne alle prostituerte. Fortell meg om de som døde, de som overlevde og de som gravla egne barn uten venner til stede.

Fortell meg om aids.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt