Verdidebatt

Samarbeidsnekt mot NLA er diskriminering

VERDIDOKUMENT: Det som nå foregår mot NLA Høgskolen er diskriminering ut fra meningsforskjeller. «Cancel culture» vil noen kalle det. For dette handler om mer enn én setning i NLAs verdidokument.

Én setning i NLA Høgskolens verdidokument er blitt problematisk: «Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA står i forstått som bærende norm i samlivsetikken.» Setningen plasserer NLA på konservativ side i det norske kirkelandskapet, sammen med et flertall av frikirkelige miljøer og lavkirkelige organisasjoner og et mindretall i Den norske kirke.

Flere praksisskoler ved NLAs lærerutdanning i Oslo har krevd at setningen endres eller fjernes fra verdidokumentet. Hvis ikke vil de avslutte samarbeidet selv om det er godt på alle andre måter. Noen har nå gjort alvor av trusselen. NLA ønsker å løse utfordringene rundt dette direkte i samarbeid med Oslo kommune, ikke gjennom media. Når andre nå argumenterer offentlig, ser vi likevel behov for å gi en kommentar.

Sigbjørn Sødal, rektor ved NLA Høgskolen

Hva blir det neste? Skal lærere med NLAs samlivssyn kunne nektes jobb i Oslo-skolen?

—  Sigbjørn Sødal

NLA er åpen for alle

Verdidokumentet gjengir NLAs ståsted som institusjon. Det forplikter verken samarbeidspartnerne eller studentene våre. NLA er åpen for alle studenter. Ingen skal diskrimineres ut fra kjønn, livssyn, legning mv. Studentmassen på NLA omfatter både kvinner og menn, kristne, ateister, muslimer og andre religiøse grupperinger, heterofile og homofile, aleneboende, samboere og gifte studenter osv. osv. Alle studenter skal likebehandles og møtes med kjærlighet og respekt, uavhengig av hva de mener og tror og hvordan de innretter livet sitt.

NLA står for noen få prosent av studieplassene i landets lærerutdanninger og skal bidra til mangfold i en sektor der de offentlige institusjonene er blitt færre og større. Verdien av dette understrekes i forarbeidene til ny universitets- og høyskolelov (Aune-utvalget, NOU 2020:3 s. 109-110):

«Mangfold handler ... også om kjønn, innvandrerstatus, religiøs tilhørighet, sosioøkonomisk bakgrunn og bosted. For å ivareta denne svært heterogene studentmassen er det viktig med mangfold blant institusjonene. Det kan være mange ulike dimensjoner av mangfold, for eksempel faglig profil, undervisningsformer, mulighet for deltidsstudier, sammensetning av ansatte, størrelse og verdigrunnlag. (...)De private høyskolene, der mange av de små er livssynsbaserte, bidrar til at det samlet sett fortsatt er et relativt mangfoldig institusjonslandskap i Norge.»

Dette er «cancel culture»

Universitets- og høyskoleloven, § 1-5 (2), slår fast: «..Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.»

NLA gjør dette på ordinær måte gjennom generalforsamling, styre og ledelse. Stortinget har gitt NLA i oppdrag å drive lærerutdanning, vel vitende om verdigrunnlaget, som er legitimt og forenlig med lover og forskrifter. Vi forstår at mange i Oslo-skolen er uenige i den ene setningen, men skolene arbeider også på mandat fra myndighetene. Stortinget har aldri ment at verdigrunnlaget til NLA og andre livssynsbaserte høyskoler skal dikteres av noen grunnskoler i Oslo. Det skal høyskolene bestemme selv, innenfor rammen av norsk lov.

Selv om skoleeier oppfordrer skolene til samarbeid, nekter noen skoler å samarbeide inntil de har fått presset gjennom sitt syn på verdigrunnlaget vårt. Hvor ellers tillates dette i offentlig forvaltning?

—  Sigbjørn Sødal

Det som nå foregår, er diskriminering ut fra meningsforskjeller. «Cancel culture» kalles det blant de som diskuterer om Norge er i ferd med å få amerikanske tilstander på universitetene, der jobben din kan stå i fare hvis du hevder et minoritetsstandpunkt i sensitive politiske eller etiske spørsmål.

Hva blir det neste?

Utdanningsetaten i Oslo vil videreføre sin overordnede samarbeidsavtale med NLA og oppfordrer generelt til samarbeid med alle lærerutdanningsinstitusjonene, men har ikke ønsket å detaljstyre skolene sine. Det er hensiktsmessig hvis alle opptrer legitimt, men hvis mange følger etter skolene som nå har sagt opp sine avtaler, blir den overordnede avtalen tømt for innhold, og NLA kan bli ute av stand til å utføre samfunnsoppdraget sitt.

Selv om skoleeier oppfordrer skolene til samarbeid, nekter noen skoler å samarbeide inntil de har fått presset gjennom sitt syn på verdigrunnlaget vårt. Hvor ellers tillates dette i offentlig forvaltning? Hva blir det neste?

Skal lærere med NLAs samlivssyn kunne nektes jobb i Oslo-skolen? Skal noen lærere kunne nekte å samarbeide med andre fordi de mener de tar feil i et etisk spørsmål? Skal andre kommunale etater kunne avbryte samarbeid med bedrifter eller organisasjoner som har et samlivssyn som NLA? Skal organisasjoner hindres å leie kommunale lokaler hvis noen i forvaltningen mener de har gale verdier? Skal busselskaper kunne nekte å frakte passasjerer med hijab fordi disse trolig har et konservativt samlivssyn?

Handler om mer enn en setning

Noen vil si at eksemplene er overdrevne, men de har absolutt kontakt med virkeligheten. Studenter og ansatte ved Universitetet i Agder presset på for å få universitetet til slutte å leie lokaler av en pinsemenighet på grunn av eiernes samlivssyn, men UiAs rektor tenkte prisverdig prinsipielt og sto fast. Kommuner vurdere å kutte kommunal støtte til enkelte organisasjoner på samme grunnlag.

Det finnes flere eksempler. Dette handler om mer enn én setning i NLAs verdidokument.


Vårt Land anbefaler

Mer fra: Verdidebatt