I et førstesideoppslag 18. januar skriver Vårt Land at flere skoler vurderer å avslutte praksissamarbeid med NLA Høgskolen på grunn av høgskolens konservative syn på ekteskap.
La meg starte med konklusjonen: Det å nekte å ta imot praksisstudenter eller å ansette lærere som er utdannet ved NLA på grunnlag av høgskolens verdidokument er en form for diskriminering basert på livssyn/religion, som er ulovlig.
Rettroende lærere
Det framstår som litt uklart hva begrunnelsen til rektorene ved disse skolene er, men det henvises til debatten i media knyttet til NLAs verdidokument.
I verdidokumentet står det at «Ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken». Spørsmålet er om det er noe grunnlag for å diskriminere NLA-studenter basert på dette verdidokument? Kan man si at «nei, vi vil ikke ha studenter fra en slik høgskole der de tror på noe slikt»?
Det står ingenting om ekteskapssyn i Opplæringsloven, i læreplanene eller noen andre styringsdokumenter
— Hadi Strømmen Lile
Spørsmålet er om lærere må være rettroende for å få jobb som lærer og hva innebærer i så fall det? I dette tilfellet er det heller ikke snakk om ansettelse, men bare en praksisplass.
Hovedregelen er at diskriminering på grunn av religion eller livssyn er forbudt (se likestillings- og diskrimineringsloven § 6). Det finnes noen unntak fra denne hovedregelen. Saken er om det er grunnlag for å si at disse er oppfylt. Til en viss grad kan man si at det finnes visse grenser for læreres religionsfrihet. Det finnes rettslig grunnlag for å si at man som lærer ikke, i alvorlig grad, bør undergrave skolens formål og verdier, slik de kommer til uttrykk i lover og styringsdokumenter. Den inngår i den såkalte tjenesteplikten.
[ Student kritisk til NLA: – Formidler holdninger som diskriminerer undertrykte grupper ]
I strid med skolens verdier?
Er det da slik at NLAs verdidokument er i strid med skolens formål og verdier? Jeg har skrevet en doktorgrad, flere artikler og en bok utgitt i 2021 om de rettslige (inkludert menneskerettslige) rammene for skolens virksomhet. Svaret er kort og greit nei. Det står ingenting om ekteskapssyn i hverken Opplæringslovens formålsparagraf, i forarbeidene til denne, i læreplanene eller noen andre styringsdokumenter som definerer verdiene og målene med skolens virksomhet.
Jeg kan også forsikre om at det ikke er noe grunnlag for å si at en konservativ tro på ekteskap er i strid med noen menneskerettighetskonvensjoner. Homofilt ekteskap er ingen juridisk menneskerettighet. Det kan tenkes at noen vil hevde at det fra et filosofisk ståsted er en menneskerett å gifte seg med hvem man vil, og at ingen bør diskrimineres basert på legning, men fra et praktisk juridisk ståsted er det ikke noe grunnlag for å hevde at det eksisterer en slik menneskerettighet. Hva som menes med menneskerettigheter kan ikke bygge på hva tilfeldige forfattere eller filosofer mener.
Det kunne kanskje vært hvis en lærer var medlem av Vigrid, Al-Qaida, Den nordiske motstandsbevegelsen eller noe lignende.
— Hadi Strømmen Lile
Grunnlag for diskriminering?
Det er altså ikke noe grunnlag for å si at et konservativt syn på ekteskap undergraver skolens formål og verdier. Hvis det skal være grunnlag for å diskriminere lærere basert på deres tro, medlemskap i en organisasjon eller utdanningsinstitusjon, bør det uansett være grunnlag for å si at denne organisasjonen/trosgrunnlaget utgjør en alvorlig trussel mot skolens formål og verdier.
Det kunne kanskje vært hvis en lærer var medlem av Vigrid, Al-Qaida, Den nordiske motstandsbevegelsen eller noe lignende. Men det blir ganske latterlig å hevde at studenter fra NLA utgjør en alvorlig trussel mot skolens verdigrunnlag, all den tid NLAs verdidokument uansett ikke er i strid med noe som helst.
Forskningens frihet
Det som er problematisk med NLAs verdidokument knytter seg ikke til hver enkelt skole, men til forskningens frihet. En utdanning skal i utgangspunktet være så faglig basert som mulig, noe som i de aller fleste sammenhenger betyr forskningsbasert. Men hvis et forskerfellesskap har bundet seg selv og andre til masten og sånn sett begrenset sitt egen frihet, kan man spørre seg hva som egentlig styrer forskningen? Er det søken etter sannhet eller troen? Hva er det som styrer undervisningen? Er det en undervisning basert på fri forskning eller trosgrunnlaget til høgskolen?
Dette er alvorlige og viktige spørsmål, men det gir ikke grunnlag for rektorer ved hver enkelt skole til å diskriminere studenter fra NLA.