Verdidebatt

Hvor mangfoldig er Stortinget?

ALDER: Det er grovt politisk ukorrekt å antyde at «gamliser» er underrepresentert i nasjonalforsamlingen i forhold til kvinner. Men nå gjør jeg nettopp det.

Vårt Land har i en artikkel tatt opp spørsmålet om pensjonisters deltakelse i politisk arbeid. Mitt navn ble nevnt på et eksempel på en som er over tradisjonell pensjonsalder men som har lyktes i nominasjonskampen til tross for at alle partier først og fremst jager etter yngre velgere og unge på valglistene.

Gubbete på Stortinget?

Av og til kommer det frem synspunkter som dreier seg om at sammensetningen av landets nasjonalforsamling må bli «representativ» i forhold til befolkningen. Slike debatter knytter seg gjerne til spørsmål om yrkes/utdannelses-bakgrunn, kjønn, alder og innvandrerbakgrunn.

Med utgangspunkt i statistikk på de tre siste variablene har jeg fått hjelp av Stortingets utredningsseksjon til å se nærmere på disse. Jeg har særlig vært opptatt av spørsmålet om hvilke grupper som er over/under-representert når det gjelder alder og kjønn. Bakgrunnen for dette har vært en debatt i flere partier om en såkalt forgubbingstendens. Siden jeg tilhører en av Stortingets eldste gubber legger jeg selvsagt hodet på blokka.

Siden jeg tilhører en av Stortingets eldste gubber legger jeg selvsagt hodet på blokka.

—  Carl-Erik Grimstad

Undersøkelsen er foretatt blant dem som ble valgt inn på Stortinget, altså ikke vararepresentantene som har møtt i perioden. Hovedinntrykket er at aldersmessig har Stortinget hatt en tendens til å klumpe seg sammen på midten ved at både yngre og eldre grupper er underrepresentert, eldre i større grad enn de yngre, og den midtre aldersgruppen er overrepresentert. Ved stortingsvalget i 2013 utgjorde antallet stemmeberettigede i alderen 40-59 år 35 prosent av befolkningen, mens andelen representanter var på 64.5 prosent. Tilsvarende utgjorde aldersgruppen 18-39 34.9 prosent av befolkningen, men 26.7 prosent av de folkevalgte.

Det største misforholdet finner man i aldersgruppen 60+ som i 2013 utgjorde 30.1 prosent av befolkningen, men var representert av bare 8.9 prosent på Løvebakken.

40 - 59 er overrepresentert

Ved valget i 2017 fikk vi det yngste Storting siden 1961 med en gjennomsnittsalder på 46,1 år. Kvinneandelen var på 40.8 prosent, den høyeste noensinne. Stortinget ble også mer mangfoldig sammensatt med hensyn til alder. Aldersgruppen 18-39 er representert omtrent i henhold til andelen stemmeberettigede, mens de mellom 40 og 59 er det man må si er sterkt overrepresentert.

Andel av befolkningen i denne aldersgruppen er totalt på 34.8 prosent mens den på Stortinget utgjorde 53.9 prosent. Dette gjelder begge, kjønn, men sterkest for menn (for menn 20 prosentpoeng over, for kvinner 10 prosentpoeng).

I aldersgruppen 60+ er underrepresentasjonen tilsvarende stor. Andelen av de stemmeberettigede i befolkningen er for denne gruppen 31.4 prosent, men representasjonen er på 14.2 prosent. Størst er underrepresentativiteten for kvinner. Aldersgruppen 60+ hadde riktignok en økning i representasjonen fra 2013 til 2017, men fordelingen er noe ujevn ved at 24 representanter da var mellom 60 og 70 år da de ble innvalgt, men ingen var over 70 (det siste gjelder også for 2013).

Å avskrive alder som en kategori som er uten mangfoldsbetydning er et langt skritt å gå.

—  Carl-Erik Grimstad

Hva er viktig representasjon?

Nå kan mye sies om hvorvidt det i det hele tatt gir noen mening å diskutere alders- og kjønnsrepresentasjon i nasjonalforsamlingen. Det som regnes som en liberal representasjonsteori skiller lite på betydningen av hvor gamle representantene er, og/eller hvilket kjønn de har etc.

Representantene tar gjerne på seg oppgaven å representere minoriteter uten at de selv tilhører noen. På den annen side vil de fleste være enige om at det er av stor betydning at kvinner og menn er noenlunde likt representert. Dessuten er mangfold på Stortinget selvsagt et spørsmål om mye mer enn de faktorene vi her har sett på. Dette kan for eksempel gjelde andelen med innvandrerbakgrunn (for øvrig i 2017 underrepresentert med 1,3 prosentpoeng – 4.9 prosent mot 3.6 prosent).

Utdannelse og sosioøkonomisk bakgrunn har selvsagt også betydning, likeledes vil mange eksempelvis anse det som viktig at LHBT-personer eller at mennesker med forskjellig grad av funksjonsevne er representert. Men derfra til å avskrive alder som en kategori som er uten mangfoldsbetydning er et langt skritt å gå.

Seniorene er aktive i politikken

I 2010 gjorde SSB (Berglund og Kleven) en undersøkelse av politisk deltakelse blant seniorer. Den viste at eldre er svært aktive deltakere i politikken. De er gjennomgående godt orientert gjennom mediene og de diskuterer politikk med stor iver. Innenfor det man kan kalle samfunnsbevisste temaer er aktiviteten blant disse gruppene høyere enn blant andre aldersgrupper.

I et mangfoldig sammensatt Storting har alle generasjoner noe å tilføre hverandre og vårt samfunn

—  Carl-Erik Grimstad

Forfatterne konkluderte med at det (selvsagt) ikke er slik at vi kan forvente at Stortinget skal være 100 prosent representativt mht alder. Men det er «interessant å vise hvordan folkevalgte er satt sammen aldersmessig fordi det forteller oss noe om i hvilken grad seniorene selv har anledning til å påvirke politikken direkte». Undersøkelsen viste at det ved valgene i 2001, 2005 og 2009 aldri var mer enn én representant i aldersgruppen 67+. Eksempelvis er min egen aldersgruppe på Stortinget (mann 60+) ifølge Stortingets utredningsseksjon underrepresentert med (8.9 prosent mot 14.8 prosent) mens kvinner 40-59 år er overrepresentert (23 prosent mot 16.8 prosent).

Vi er speilbilder

Vi er alle i stor grad speilbilder av våre generasjoner, enten vi liker det eller ei. Ved å ta sete på Løvebakken tar vi uvilkårlig med oss synspunkter fra vår omgangskrets, nabolag, våre skole-, arbeids- eller jaktkamerater eller gjennom forventninger til hvem vi bør representere.

Jeg mener med dette selvsagt ikke å hevde at eldre utelukkende bør representere de eldre eller at kvinner bare er i stand til å tale for kvinner, etc. For min egen del har jeg for eksempel bare i begrenset grad tatt mål av meg til å drive eldrepolitikk selv om jeg er blant Stortingets eldste. Bernie Sanders-rollen med stor støtte blant yngre velgere, tiltaler meg mer.

Jeg mener bare at i et mangfoldig sammensatt Storting har alle generasjoner noe å tilføre hverandre og vårt samfunn - unge menneskers syn på de eldres situasjon er (minst) like verdifull som at jeg mener eldre bør krediteres for å nyte godt av sin erfaring når det gjelder de unges livssituasjon.

Alle vil ha de unge

I våre dager, ikke minst fordi «dagens 70 er de nye 50» kan skjevrepresentasjonen bli en demokratisk utfordring. For det er en gjennomgangsmelodi i både medieutviklingen og i partipolitikken at det er de yngre generasjonene som jaktes, i både program/artikkelkonsepter og nominasjonsprosesser. Alle løper etter ungdommelig dynamikk, energi og det som synes som en ullen forventning om at de unge har større appell en eldre.

Dermed kan vi stå igjen med en generasjonell ubalanse i våre medier og våre folkevalgte organer der vi går glipp av vesentlig innsikt og erfaring, basert på en ureflektert markedssynsing. Det er demokratiets svar på børslogikken når alle løper etter de samme pengene.

Politisk ukorrekt debatt

Så er det selvsagt slik at det ikke er Stortinget som nominerer, det er det partiene som gjør. Og i den nasjonale prosessen kan de enkelte partiene, ved ren tilfeldighet, ende opp med en skjev fordeling slik det for eksempel gikk da Venstre i 2017 endte opp med 7 mannlige av 8 representanter. Fylkesvis var nominasjonen relativt kjønnsnøytral, men utjevningsmandatenes uttelling slo skjevt ut. Slik ordningen nå er, er det for de mindre partiene nesten umulig, på nasjonalt nivå, å handle strategisk med hensyn til mangfoldssammensetningen.

I våre dager, ikke minst fordi «dagens 70 er de nye 50» kan skjevrepresentasjonen bli en demokratisk utfordring.

—  Carl-Erik Grimstad

I tråd med dette må det føyes til at det selvsagt er grovt politisk ukorrekt å ta opp et slikt tema. Å antyde at «gamliser», slik sjargongen går, er underrepresentert i nasjonalforsamlingen i forhold til grupper av kvinner, strider mot tradisjonelle oppfatninger av balanse i representasjonen. Da jeg nevnte problemstillingen med aldersrepresentasjon for en av kommentariatets faste kvinnelige travere i stortingskorridorene ble jeg møtt med: «Prøv deg på den, du, dersom du ønsker å bli gjenvalgt!».

Nå gjør jeg altså det. Blir jeg (68) gjenvalgt, vil jeg sannsynligvis være blant Stortingets to/tre eldste, men jeg vil ha langt flere velgere fra min generasjon bak meg enn den personen som stikker av med førstemandatet. Det vil også andrekandidaten fra Venstre, Ingrid Åmlid (22).

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt