Verdidebatt

Snur republikanerne ryggen til Trumpismen nå?

USA: Det har vært en tøff uke for det amerikanske demokratiet. Men kanskje finnes det lyspunkt i kaoset.

Den siste uken vil huskes som den desidert mest dramatiske i Trumps fireårige presidentdrama. En sjokkert verden fulgte med vantro TV-bildene av Trump-tilhengere som tvang seg inn i Den amerikanske kongressen, for å stoppe de folkevalgtes godkjenning av valgresultatet i november. Å se bilder av sikkerhetsvakter som beskytter lovforsamlingen med ladde våpen bak barrikaderte dører, og se en kvinne blø i hjel av skuddskader midt i Kongressen, var en surrealistisk opplevelse. For et land som gjerne markedsfører seg for resten av verden som dets fremste demokrati, er onsdagens hendelser en skamplett på USAs demokratiske tradisjon.

I hvert fall hvis du spør de som faktisk tror at det var Trumps tilhengere som stormet kongressbygningen. Kort tid etter hendelsene begynte nemlig presidentens tilhengere å spre falske teorier om at mobben var infiltrert og oppildnet av den venstreradikale Antifa-bevegelsen, og personer fra Black Lives Matter-grupperinger. Raskt florerte det bilder i sosiale medier av personer som ble knyttet til disse to miljøene, med antydninger om at det var disse som faktisk sto bak volden.

Konspi-konger på besøk

Enkelte av de bisarre karakterene angrep Kongressen er imidlertid vanskelige å forklare bort som demokrater. Konspi-kongen Alex Jones, en langvarig Trump-støttespiller som blant annet har benektet at Sandy Hook-skytingen faktisk skjedde, kan nok ikke beskyldes for å være Biden-tilhenger med det første. Trump-entusiasten og QAnon-undergroundkjendisen «Q Shaman», en mann iført et shamankostyme med oksehorn som velvillig poserte for fotografer på folkets okkuperte talerstol, er nok heller ingen demokrat – selv om han har dukket opp på det meste av demonstrasjoner for begge sider de siste årene. Men sjamanens tilstedeværelse kunne bortforklares av kommentarfeltkrigerne, for «Q Shaman har han kun spilt Trump-tilhenger i flere år», ble det skrevet på norske mediefora.

En annen teori som har spredt seg selv til republikanere i Norge, er at det hele var iscenesatt av Nancy Pelosi og demokratene. Beviset på dette er det dårlige vaktholdet som var utplassert rundt kongressbygningen, som ifølge denne teorien nærmest inviterte mobben inn. Man må selvfølgelig ignorere at opprørerne måtte godta «invitasjonen» med å faktisk storme bygningen, for at dette skal henge sammen.

«Vi elsker dere», proklamerte Trump.

—  

De mange bortforklaringene er ikke overraskende, for slik villeding har vært president Trumps varemerke de siste fire årene. Hans handlinger er alltid rettferdiggjort på et vis, eller så ligger skylden hos noen andre, oftest venstresiden. Stormingen av Kongressen er intet unntak. Etter å ha bevitnet ramponeringen av folkets hus i flere timer, bestemte Trump seg omsider for å tale til sine folk. I en video postet på Twitter ba presidenten sine tilhengere om å oppføre seg fredelig. Han bruke likevel mesteparten av tiden i videoen på å rettferdiggjøre demonstrantenes sinne og handlinger ved å gjenta de falske anklagene om at presidentvalget ble stjålet fra ham. «Vi elsker dere», proklamerte Trump.

Håp i splittelse

I en YouGov-måling gjennomført etter de voldsomme hendelsene, svarte 45 prosent av republikanske velgere at de støttet stormingen av kongressbygningen. Færre, 43 prosent av republikanere, gjorde ikke det. At så mange på høyresiden stiller seg bak et direkte angrep på demokratiet er jo skremmende, men samtidig er det positivt at et så stort mindretall ikke gjør det. En så stor splittelse i en måling er nemlig sjelden kost i dagens polariserte USA, hvor rundt 8 av 10 som regel er enige i det meste med sine partifeller.

Det er en liten trøst i at han frasto fra å gjennomføre et kuppforsøk

—  Thor Steinhovden

At Trump og flere av hans tilhengere forsøker å bortforklare ukens triste hendelser, er jo dessuten indirekte bekreftelse på at selv de skjønner at det hele nå har gått for langt. Mange har fryktet Trumps smådiktatoriske inklinasjoner, men på onsdag valgte han i det minste å ta avstand fra volden og å gå ut neste dag for å garantere en fredfull maktoverføring til Biden. Det er ikke vanskelig å bevise at han de siste månedene har undergravd demokratiet i USA med sin propagandakampanje mot valgsystemet, men det er en liten trøst i at han frasto fra å gjennomføre et kuppforsøk. At dette er et lyspunkt, sier jo en del om hvor prekær situasjonen er i USA om dagen.

Trump er riktignok ikke alene på listen over personer man etter hvert har lært seg å ikke ha høye forventninger til Det republikanske partiet. Men selv flere av Trump-apologetene fikk nok etter torsdagens hendelser. Visepresident Mike Pence motsto presset fra sin sjef og gjennomførte oppgavene som grunnloven krever av ham. Mitch McConnell, flertallsleder i Senatet, blokkerte bastant presidentens forsøk på sabotasje av sertifiseringen av stemmer. Senatoren Lindsey Graham, som først profilerte seg som Trumps største motstander og så senere som han beste venn, proklamerte foran Senatet at «nok er nok». Transportminister Elaine Chao og utdanningsminister Betsy DeVos ble de første til å trekke seg fra kabinettet, og slår dermed følge med flere av presidentens rådgivere i Det hvite hus. At flere nå forlater et synkende skip er kanskje ikke overraskende, og koster lite - men det viser i det minste mer ryggrad enn mange andre har gjort de siste fire årene.

Riksrett?

I etterkant av stormingen av Kongressen, står flere av presidentens støttespillere og politiske motstandere overfor et dilemma: Skal de la presidenten fullføre sin periode og tre av som normalt, eller skal de forsøke å avsette ham gjennom å ta i bruk det 25. grunnlovstillegget, eller en ny runde med riksrett? Ifølge enkelte amerikanske medier, er den første metoden blitt diskutert av flere av Trumps statsråder. Flertallsleder i representantenes hus, Nancy Pelosi, har advart om at demokratene vil forsøke seg med riksrett hvis ikke presidenten fjernes av sine egne.

Det kan fort være at hun må gjøre alvor av denne trusselen. For selv om flere republikanere har tatt avstand fra denne ukens vandalisering og vold, betyr ikke det at de er klare for å provosere Trumps base ved å fjerne Trump fra embetet kun to uker før han uansett forsvinner. En slik handling vil gjøre presidenten til en martyr for etablissementet, som igjen kan gjøre det betydelig vanskeligere for andre å «ta over» hans maktbase fremover. For republikanske folkevalgte er det betydelig mindre risikabelt å ta avstand fra vold enn å erklære sin egen president uegnet for jobben. Å stemme for å dømme han i en riksrettssak fremmet av Nancy Pelosi vil være utilgivelig i mange republikanske velgeres øyne.

For demokratene er det færre ulemper ved å sette i gang et hardkjør mot Trump, selv om de vil få makten om noen få uker. Det skader tross alt ikke å profilere seg som partiet som ikke bare forsvarer demokrater, men selve demokratiet. Hvorvidt han dømmes er nok ikke viktig for Pelosi, som 20. januar får makt til å være med å gjennomføre mye av det Joe Biden og senat-kollega Chuck Schumer ønsker.

Arveretten

Før den siste ukens hendelser var det viktig for politikerne som ønsker å lede Det republikanske partiet frem mot valget i 2024, å posisjonere seg nærme Trump. Å arve den lojale basen ville være et viktig steg for å bli republikanernes presidentkandidat ved neste valg. Senatorene Ted Cruz og Josh Hawley, tidligere FN-ambassadør Nikki Haley og Sør-Dakotaguvernøren Kristi Noem, har nærmest stått i kø for å gå Trumps ærend. Selv om dette fortsatt er tilfellet, sank nok verdien på det arvegodset etter denne uken. Å arve et parti som symboliseres av sinte pøbler som vandaliserer folkets hus er kanskje ikke så attraktivt, selv for disse ambisiøse politikerne. I tillegg har nok få av dem Trumps unike evne til å totalt gi blanke i konsekvensene for USAs demokratiske system.

Selv om de har visst det lenge, er det ikke lenger mulig for republikanske lederfigurer å ignorere at Trump faktisk lever i en fantasiverden.

—  Thor Steinhovden

Det gir et visst håp om arveprinsene og arveprinsessene ikke må følge Trumps ettermæle enda lenger ned i kaninhullet - en referanse fra eventyret om «Alice i Eventyrland», der Alice faller ned i et kaninhull og inn i en fantasiverden befolket av merkelige, menneskelignende skapninger. For selv om de har visst det lenge, er det ikke lenger mulig for republikanske lederfigurer å ignorere at Trump faktisk lever i en fantasiverden. Kanskje kan et angrep på det amerikanske demokratiets høyborg, selve Kongressen, være tragedien som gir dem mot til å snu ryggen til Trumpismen.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt