Verdidebatt

Vil Åpen Folkekirke og biskopene senke prestelønningene?

STREIK: Er det noen på arbeidsgiversiden som vil forsvare at lønnsreduksjon er en god rekrutteringsstrategi?

Kirkerådets leder er tydelig på at hun ikke ønsker at dagens teologistudenter skal sikres samme garantilønn som dagens prester. Jeg vil tro hun uttaler seg som leder av Kirkerådets arbeidsgiverutvalg. I dette utvalget har Åpen Folkekirke to av tre valgte plasser. Preses har fast plass. Det er derfor grunn til å spørre om Åpen folkekirke og biskopene ønsker å senke prestelønningene.

KA skriver på sine hjemmesider at «Prestenes arbeidsgivere (Kirkerådet/bispedømmeråd/biskoper) har … meldt inn behov for noe større handlefrihet mht lønnsinnplassering.» Vi lurer på om Kirkerådet og bispedømmerådenes medlemmer (inkludert biskopene) mener at å redusere lønnsnivået vil være rekrutterende.

Etterlyser bedre forklaring

Ved streikens begynnelse hevdet KA at «økt lønn ikke ser ut til å være noen sentral løsning» på rekrutteringsutfordringen. Nå sier KA at: «Lønn er en del av løsningen på de rekrutteringsutfordringer kirken står overfor». Vi lurer på om KAs medlem, rettssubjektet Den norske kirke ved Arbeidsgiverutvalget, Kirkerådet, Bispedømmerådene og biskopene begynner å innse det samme.

Det arbeidsgiver ønsker seg er lønnsreduksjon. Vi etterlyser arbeidsgivere som kan forklare hvordan det er rekrutterende.

—  Martin Enstad

Det lyder hult når arbeidsgiver sier de ønsker mer fleksibilitet for å rekruttere. Dagens lønnssystem gir fleksibilitet til å gi mer lønn av rekrutteringshensyn. Det arbeidsgiver ønsker seg er lønnsreduksjon. Vi etterlyser arbeidsgivere som kan forklare hvordan det er rekrutterende.

Det dukker ikke opp en «pott» med penger når Særavtalen om lønnskompensasjon for bortfall av boplikten utløper 1.9.21. Alle prester som per 1.9.21 er i jobb beholder den lønnsinnplasseringen de da har så lenge de blir værende i sin stilling. Det er altså kun når en prest slutter i sin stilling at lønnsmidler frigjøres.

Mangler søkere, ikke penger

Kirkemøtet 2019 vedtok en ny fordelingsnøkkel for de statlige midlene til menighetsprestetjenesten. Denne har allerede ført til kutt i flere bispedømmer blant annet det rekrutteringssvake Sør-Hålogland bispedømme. Den nye fordelingsnøkkelen innføres med full virkning fra 2021. Vi kan ikke se at det er mulig å omfordele lønnsmidler mellom bispedømmene uten at hele nøkkelen evalueres og eventuelt bearbeides.

Når vårt krav er å beholde dagens lønn så sier det seg selv at vi ikke har noe å gi ved forhandlingsbordet.

—  Martin Enstad

De bispedømmene som sliter med rekruttering i dag mangler ikke penger. De går med overskudd år etter år. Det de mangler er søkere. Dette vil ikke endre seg ved å senke garantilønnen. Tvert imot er det grunn til å tro det vil være de-rekrutterende til studiet. Et kjapt googlesøk vil vise enhver 18-åring at kirken ønsker at man først med 28 års ansiennitet som sokneprest skal få den samme garantilønnen som en lektor har etter 16 år i kommunen. Og lektorer har et års kortere utdannelse.

Har ingenting å gi

Det oppleves som uvirkelig å måtte streike for å beholde dagens lønnsnivå i en virksomhet som går med overskudd, og som har store rekrutteringsproblemer. Når vårt krav er å beholde dagens lønn så sier det seg selv at vi ikke har noe å gi ved forhandlingsbordet.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt