I Vårt land 11. desember har en rekke forfattere og andre signert et opprop hvor de mener at Norge må anerkjenne at armenerne ble utsatt for et folkemord.
Må være slått fast av en domstol
Det hersker ingen tvil om at det skjedde omfattende overgrep mot armenere i Det osmanske rike i 1915 og årene etter. Det er en historisk tragedie. Regjeringen har, i likhet med de fleste andre lands regjeringer, ikke tatt stilling til om hendelsene oppfyller dagens kriterier for å bli klassifisert som folkemord. Begrepet folkemord er definert i FNs folkemordskonvensjon av 1948 og Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstolen av 1998. Det er et rettslig begrep med et klart definert innhold. I tillegg til at visse overgrep må være begått mot en gruppe, må de være begått med den hensikt å ødelegge helt eller delvis gruppen som sådan. Å konstatere en slik strafferettslig hensikt forutsetter en bevismessig vurdering som domstoler er best skikket til å foreta.
Norge uttaler seg derfor på generelt grunnlag ikke om overgrep rettet mot en bestemt gruppe kan anses som folkemord, med mindre dette først er slått fast av en domstol. I dette tilfellet er det i tillegg hendelser som ligger langt tilbake i tid, og før folkemordkonvensjonen ble vedtatt.
Norge ønsker fredelig løsning
I dette ligger imidlertid ingen underkjennelse av de overgrep og lidelser som armenerne i Det osmanske rike ble utsatt for i 1915 og årene etter. Norges daværende utenriksminister besøkte Armenia i 2011, og plantet et tre ved folkemordmuseet i Jerevan. Jeg besøkte som norsk statssekretær folkemordmonumentet i Jerevan i 2019. Disse besøkene er et uttrykk for den respekten vi ønsker å vise ofrene og deres etterkommere.
I dette ligger imidlertid ingen underkjennelse av de overgrep og lidelser som armenerne i Det osmanske rike ble utsatt for i 1915 og årene etter.
— Audun Halvorsen
Når det gjelder den nåværende konflikten i og rundt Nagorno-Karabakh, mener vi det ikke er norske myndigheters rolle å ta stilling til hvorvidt det er en historisk sammenheng mellom denne og hendelsene under første verdenskrig. Det internasjonale samfunn representert ved OSSEs Minsk-gruppe og dets medformenn Frankrike, Russland og USA har siden våpenhvileavtalen i 1994 søkt å finne en fredelig løsning på konflikten i Nagorno-Karabakh. Norge har hele tiden støttet opp om dette arbeidet, og oppfordret partene til å finne en løsning ved forhandlingsbordet. Vi har gjentatt dette budskapet flere ganger etter at nye kamphandlinger brøt ut i og rundt Nagorno-Karabakh 27. september.
[ Armenia og Aserbajdsjan – en konflikt med dype røtter ]
Norge bidrar
Disse kampene har ført til store ødeleggelser og lidelse på begge sider av konflikten. Det er i denne situasjonen avgjørende at den internasjonale humanitærretten fullt ut respekteres og overholdes av partene. Våpenhvilen og avslutningen av kamphandlingene er første steg for å få til en løsning på konflikten. Vi forventer også at partene legger til rette for at humanitære aktører sikres full og uhindret tilgang til områdene som er rammet.
Vi mener det internasjonale samfunnet også i fortsettelsen bør spille en viktig rolle for å stabilisere situasjonen, og for å støtte opp om sivilbefolkningen. Norge har bidratt med 19,5 millioner kroner i humanitær bistand til sivile som er rammet av kamphandlingene, fordelt mellom organisasjoner som opererer i tråd med humanitære prinsipper på begge sider av konfliktlinjen.