Ny lønnspolitikk i kirken?

Kristin Gunleiksrud Raaum skriver Vårt Land 21.12 at «arbeidsgivers posisjon er at vi i fremtiden kan bruke lønn som et sterkere virkemiddel mot rekrutteringsutfordringene ved nyansettelser. I stedet for å gi alle prester det samme tillegget over hele landet, kan kirken styrke rekrutteringen i de områdene som sliter med å fylle tomme prestestillinger».

Ikke et tillegg

Den generelle lønnsøkningen prester fikk ved oppheving av boplikten er ikke et tillegg. Det er en del av den faste grunnlønna for alle prester som da var i stilling, og de som er kommet til siden. Arbeidsgivers posisjon tilsier at morgendagens prester ikke er sikret en grunnlønn på nivå med dagens prester. Det er en rystende ansvarsfraskrivelse fra en arbeidsgiver som sliter med store rekrutteringsutfordringer.

Så må vi spørre: Hvor kommer denne nye lønnspolitikken fra? Skal lønnsmidler flyttes mellom bispedømmer med god rekruttering og bispedømmer som strever med å fylle stillingene? Er dette diskutert i og mellom bispedømmerådene? Skal fordelingsnøkkelen mellom bispedømmene endres allerede ett år etter at Kirkemøtet vedtok den?

[ Prestestudenter med stikk til fremtidig arbeidsgiver: – Blir vi kirkens b-lag? ]

Arbeidsgiver må ta ansvar

Vår erfaring er at knapt noen av bispedømmene har en tydelig politikk på å bruke lønn som virkemiddel ved rekruttering. Tillitsvalgte ute forteller om arbeidsgivere som rett ut sier at det ikke er aktuelt å betale seg ut av rekrutteringskrisen.

Nå må arbeidsgiver ta ansvar. Det er Kirkemøtet som har fastsatt kvalifikasjonskravene og vi forventer at kirken er villig til å betale for den kompetansen de krever. Da kan de ikke tilby de ansatte som har 6 års utdannelse lavere garantilønn enn de som har 5-årig master. Et år ekstra med studier gir ikke bare kandidatene mer lån, det er også et år med tapt inntekt.

Fellesskapets interesser må sikres først

Jeg vil understreke at Presteforeningen mener at lønn er et viktig virkemiddel ved ansettelse av prester i områder med rekrutteringsutfordringer, til stillinger som er særlig arbeidskrevende eller der det stilles krav til ekstra kompetanse. Dette kan likevel ikke brukes som argument for å senke det generelle nivået på grunnlønna og på den måten svekke den kollektive lønnsdannelsen. For oss er det avgjørende viktig å ta vare på fellesskapets interesser. Jeg minner om at fagforeningenes krav i forhandlingene ikke går ut over den økonomiske rammen som er gitt gjennom frontfagets 1,7 prosent, og at det lønnsnivået vi krever er det lønnsnivået kirken allerede i dag lever med.

Det er Kirkemøtet som har fastsatt kvalifikasjonskravene og vi forventer at kirken er villig til å betale for den kompetansen de krever

—  Martin Endstad

KA og Kirkerådet bør ta det som et alvorlig signal når fagforeningene til mer enn 75 prosent av de organiserte ansatte bryter ut av forhandlinger og mekling. Signalet er: den lønnspolitikken arbeidsgiver ønsker å legge opp til kan vi ikke være med på.

Om ikke annet har kirkerådslederens innlegg gjort det enda tydeligere for oss hvorfor vi er i streik. Det handler om kirkens framtid!

[ Prestetjenestens overgang til et moderne yrke har muliggjort streiken ]