Verdidebatt

FrP ønsker uavhengige tro- og livssynsamfunn

KIRKEKUTT: Kjære Arve Juritzen, FrP ønsker moderne, uavhengige tro- og livssynsamfunn, ikke en kirke som er avhengig av staten.

I det siste har det vært flere som har skrevet om FrPs kuttforslag i vårt alternative statsbudsjett. Vi ønsket å kutte ti prosent av bevilgningene til alle trossamfunn, inkludert til Den norske kirke (DNK). Det er interessant at det har vært mindre fokus på vårt forslag om å øke potten til vedlikehold av kirkebygg betraktelig, men det er kanskje en annen debatt.

Ikke enig i premisset til Juritzen

La meg først slå følgende fast: hverken kuttforslaget eller det å øke potten til vedlikehold fikk flertall i statsbudsjettet for 2021, men jeg tar gjerne en prinsipiell diskusjon omkring forslagene.

Juritzen er blant dem som argumenterer mot kuttforslaget. Han mener blant annet at gudstjenester, sjelesorg, kultur, trosopplæring og barn- og ungdomsarbeid vil bli rammet, og at «forslaget vil føre til en betydelig sentralisering av tjenestene og fare for flere stengte kirker». Det er ikke et premiss jeg aksepterer. Hvis det første som blir rammet ved et eventuelt kutt i bevilgningene er gudstjenester og barn- og ungdomsarbeid, har DNK større problemer enn for store bevilgninger.

Hvis det er tilfellet burde DNK lære av andre frikirkelige menigheter, som i motsetning til DNK opplever økt aktivitet og høyere medlemstall, noe de gjør for langt færre millioner enn DNK.

DNK skaper skillelinjer

For realiteten er at samtidig med at medlemstallene til DNK synker, øker aktiviteten hos mange frikirkelige menigheter. Ting kan tyde på at folk flest ikke føler seg særlig hjemme i «folkekirken» lenger. Man kan stille spørsmålet: hvordan kan DNK være en kirke for alle når de aktivt skyver store deler av menigheten fra seg?

DNK har nemlig de siste årene blitt utsatt for en politisering. Det skaper skillelinjer.

—  Sylvi Listhaug

DNK har nemlig de siste årene blitt utsatt for en politisering. Enten vi snakker om innvandrings- og integreringspolitikk, klimapolitikk, sosialpolitikk eller utenrikspolitikk, har kirkens menn og kvinner ved tallrike anledninger gått ut og tatt klare standpunkt. Det skaper skillelinjer.

Likevel er ikke vårt kuttforslag i overføringene til trossamfunnene motivert av DNKs økende politisering eller synkende medlemstall. Vi har en prinsipiell tilnærming.

Tro er en privatsak, kirkebygg er kulturarv

For mens Juritzen mener kuttet vil gå ut over kirkens primæroppgaver, mener vi at tro i større grad skal finansieres av egen lomme. Jeg har forståelse for at det ikke spesielt gøy å stå med kollektbøssen, særlig når det ikke gir særlig store inntekter. Men hvorfor skulle folk gi i kollekt, og hvorfor skulle DNK slanke sin administrasjon når DNK allerede får milliarder fra fellesskapet?

Vi mener imidlertid at mange kirkebygg har en nasjonal- og kulturhistorisk verdi, som må tas ekstra godt vare på. Denne delen av vår felles kulturarv skal ikke råtne på rot. Derfor ønsket FrP å øke potten til vedlikehold av kirkebygg betraktelig. Slik er det sammenheng i FrPs politikk. Tro, enten det er kristendom, islam eller Jehovas vitner, bør i større grad være et privat anliggende, samtidig som det vi eier i fellesskap og definerer hvem vi er skal tas vare på gjennom fellesskapets midler. ­­

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt