Verdidebatt

Moderne slaveri er vårt ansvar

Vi kan ikke leve med at norske selskaper – og vi – uvitende tjener på moderne slaveri gjennom varer eller tjenester vi kjøper.

Erhard Hermansen

Generalsekretær i Norges Kristne Råd

I kjølvannet av Covid-19 varsler ILO om 300 millioner tapte jobber og en økning i barnearbeid for første gang på 20 år. Økonomisk desperasjon øker risikoen for at flere blir utnyttet.

Allerede før koronapandemien var det anslått at så mange som 9000 personer befinner seg i ulike former for utnyttelse i Norge og 40 millioner globalt - i tvangsarbeid og tvungen prostitusjon, tvangsekteskap, organtyveri og tvang til krigstjeneste eller kriminalitet. Disse realitetene engasjerer kirkene.

Bak tallene er en kvinne, jente, gutt, eller mann, som utsettes for bedrag, elendig eller ingen betaling, tvang og maktmisbruk. Fraværet av alternativer gjør at de i liten grad kan leve frie og selvstendige liv og mange kjenner heller ikke sine rettigheter.

Kirkenes respons

Kevin Bales, en frontfigur i vår tids anti-slaverikamp, viser til William Wilberforces ord for 200 år siden: «You may choose to look the other way, but you can never say again that you did not know.» Som enkeltpersoner og som fellesskap kan vi ikke snu oss bort. Og gjennom varer og tjenester vi kjøper, kan vi indirekte medvirke til utnyttelse i leverandørkjeder eller på byggeplasser i Norge.

Derfor valgte Norges Kristne Råd i 2016 å rette mer søkelys på menneskehandel og moderne slaveri gjennom en felleskirkelig årlig aksjonsuke. «Global uke» har samlet minst 18–20000 deltakere på over 350 arrangement landet rundt. Formålet er å bevisstgjøre og engasjere enkeltpersoner og menigheter til konkret handling.

Skal vi nå bærekraftsmålene, må alle delta i arbeidet, både lokalt og nasjonalt. Ikke minst må de som er utelatt, få prioritet. Millioner av mennesker er utelatt fra samfunnsgodene, deriblant de som lever under slaverilignende forhold - også i Norge.

Men det er ikke bare mørke. Vi ser overlevende som mot alle odds bryter ut av tvangen. Myndigheter, næringsliv og organisasjoner gjør mye godt arbeid. Og det finnes handlinger vi alle kan ta i bruk – som enkeltpersoner og som fellesskap.

LES OGSÅ: Dag-Inge Ulstein: «Viruset har vist oss at det ikke er et oss og et de. Det er vi»

Ønsker å velge etiske varer

Norske menigheter gjør innkjøp for millioner av kroner årlig av for eksempel kaffe, mat, blomster, elektronikk og renholds- og oppussingstjenester. Kan innkjøpene brukes mer målrettet som verktøy i rettferdskampen? Norges Kristne Råd gjorde nylig en undersøkelse blant 20 innkjøpsansvarlige i åtte kirkesamfunn. Den viste at ønsket om å velge etisk er der, men at innkjøperne møter særlig to barrierer, kunnskap om hvilke varer som faktisk er etiske og tilgjengeligheten av slike varer. Funnene viser behovet for en Åpenhets- og menneskerettighetslov for næringslivet, og for veiledere som loser oss gjennom varemangfoldet. Undersøkelsen ble også en påminner om å løfte eksisterende merkeordninger som tar oss mye nærmere «etikk i butikk» enn umerkede varer, som Fairtrade, UTZ og Svanemerket. Og KNIF framforhandler egne etiske produktavtaler som de ønsker flere kunne bruke.

Pandemiens konsekvenser

Dessverre ser det ut til at Covid-19 får svært negativ effekt på bekjempelsen av moderne slaveri. Millioner av mennesker mister jobbene sine, og de som har en jobb, må levere raskere og jobbe for lavere lønn de kanskje ikke kan leve av. Når familier mister inntektsgrunnlaget, må barna ut i jobb for å skaffe mat på bordet. Pandemien går særlig ut over kvinner og jenter. Den fører betydelig flere kvinner enn menn ut i ekstrem fattigdom og kvinner opplever økt vold på grunn av korona. Likestillingskampen kan settes mange år tilbake. Og allerede utsatte grupper står i fare for å bli grovere utnyttet eller enda mer glemt.

Krenker Guds skaperverk

Hva er et menneske verdt? Det kan heldigvis ingen tallfeste. Gud skapte hvert menneske med en verdi som ikke kan devalueres.

Likevel behandles mange som varer som kjøpes og selges. Prisen på et menneske er 30 ganger lavere enn på 1800-tallet og handelen med mennesker er stadig en av de største illegale økonomiene med milliarder i profitt. Den globale etterspørselen etter billige tjenester og varer blandet med krig, diskriminering, korrupsjon og vanstyre er noen av driverne.

En av kirkens kjerneoppgaver er å kjempe for sosial rettferdighet. Jesus tok makten i tale, påtalte urett og utropte at han var kommet for å sette undertrykte fri. Han så de tilsidesatte og behandlet dem med respekt, omsorg og verdighet. Moderne slaveri er en form for urett der Guds eget skaperverk krenkes.

Brev til Kjell Ingolf Ropstad.

Vi kan ikke leve med at norske selskaper – og vi – uvitende tjener på moderne slaveri gjennom varer eller tjenester vi kjøper. Forrige uke leverte 30 kirke- og organisasjonsledere i Norges Kristne Råd et opprop til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad for en sterk åpenhets- og menneskerettighetslov for næringslivet.

Vi mener det haster med å få på plass lovverk som tydelig rammer inn krav om anstendighet og respekt for menneskerettigheter der norskregistrert virksomhet er involvert. Når vi som kirker engasjerer oss, er det fordi dette handler om nestekjærlighet, om ansvarlig forvaltning av natur- og menneskelige ressurser, og om standarder som ikke kan fires på.

Medlemskirkene og observatørene i Norges Kristne Råd står samlet og sammen med Koalisjonen for ansvarlig næringsliv bak ønsket om en forpliktende åpenhets- og menneskerettighetslov. Norge har nå en historisk mulighet til å ta internasjonalt lederskap i å sette den høyeste standarden for et etisk næringsliv. Vi gir honnør til statsråden for at utkastet til en ny lov ikke bare omhandler åpenhet men er utvidet til også å kreve at selskaper utøver aktsomhet for menneskerettigheter og miljø. I oppropet ber vi statsråden føre det viktige arbeidet helt i mål.

Det kunne vært oss

Årets aksjonsuke er over. Kanskje er du en av dem som har lært noe nytt om moderne slaveri? Kanskje har du bestemt deg for å ta i bruk en konkret handling? Vi trenger alle en vedvarende bevissthet – det er våre hverdagsvalg det står om.

I kampen mot utnyttelse må alle med. Som statsminister Erna Solberg sa det i sin appell under Global uke: «Endringer trenger ikke koste penger. Det største og viktigste slaget mot moderne slaveri står om holdninger, at vi er årvåkne og bryr oss om lokale og globale forhold». Sammen kan vi gjøre en forskjell og få en slutt på at våre medmennesker utnyttes i slaveri. Det kunne vært oss, om vi var født inn i andre vilkår.

LES MER:

Stefanusalliansen med på stort opprop: Krever at kledesindustrien kuttar bånd til uigir-provinsen

Koronapandemien kan sende 100 millioner ut i ekstrem fattigdom

Solenergi kan hjelpe Afrikas bedrifter som bremses av verdens høyeste strømkostnader

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt