Formelen for det gode liv har bursdag

Anne Håskoll-Haugen

Frilansjournalist

Norge har toppet FN-listen nesten hvert år siden rapporten for første gang ble publisert i 1990. Det har fått nordmenn til å tro at Norge er verdens beste land. Det skal vise seg ikke å stemme helt, men det kommer jeg tilbake til.

Først: Human Development Report og kompisen Human Development Index fyller altså 30 år. Og selv om det kan virke rart å invitere til bursdagsselskap for en rapport, er det faktisk noen gode grunner for det – i hvert fall for de som fant den opp.

Mennesket i sentrum

For i motsetning til de fleste rapporter, har disse slettes ikke støvet ned i en skuff. De får stor oppmerksomhet globalt og brukes nærmest som fasit på hvordan det står til i verden. De har innflytelse på offentlig debatt og politikkutforming, og ikke minst har de formet vår selvforståelse. Hvor i verden står det bra til og hvor råder kaos?

Men også selve bakgrunnen for rapporten har hatt betydning. Målet var nemlig å sette mennesket i sentrum for verdens utvikling. «Mennesker er en nasjons virkelige rikdom» skrev den pakistanske økonomen Mahbub ul Haqi i setningen som åpnet den første rapporten i 1990.

LES OGSÅ: Ett kontinent dominerer nok en trist liste

Formelen på et godt liv

Kanskje ikke en så revolusjonerende tanke, synes du? Jo, på mange måter var det det. Mahbub ul Haqi og den indiske nobelprisvinneren Amartya Sen, som begge sto bak rapporten, ville skape et motstykke til den vanlige forståelsen av utvikling som økonomisk vekst. Sen og Haqi mente i stedet at utvikling var dette: menneskets frihet til å leve det livet de ønsket. Det er faktisk noe ganske annet enn å telle opp mengden av gods og gull.

Men hvordan regnet de ut menneskets frihet til å leve det livet de ønsker? Du vil bli overrasket, for formelen på det gode liv er enklere enn du tror: Brutto nasjonal inntekt (BNI) per innbygger + forventet levealder + forventet antall år på skolen.

«Brutto nasjonal lykke»

Ideen er at jo høyere et land scorer på disse parameterne, dess større mulighet til et godt liv. BNI per innbygger sier noe om hvilke ressurser som er tilgjengelig for å oppnå andre goder, forventet levealder forteller om helsetilbud, kosthold og sikkerhet, og utdanning sier noe om tilgjengelige menneskelige ressurser.

Er det ikke mer som skal til for å leve et godt liv? Jo. Og UNDP er veldig klar over listens begrensninger. I løpet av 30 år har FNs utviklingsprogram (UNDP) derfor lagt til flere målinger i forsøk på å fange opp hvilke andre ting som påvirker menneskers frihet til å leve det livet de ønsker. For eksempel ulikhet og kjønnsdiskriminering. I 2012 kom i tillegg listen mange fniste litt av: «World Happiness Report» – FNs lykkeindeks, inspirert av Bhutan, som byttet ut BNP med «brutto nasjonal lykke» som mål for utvikling. For en vidunderlig og menneskevennlig tanke!

En sovepute

Vi blir aldri ferdig med diskusjonen om hva «utvikling» egentlig er. Hvor er vi på vei, hvor skulle vi ønske vi var på vei? Hva muliggjør et godt liv? Å havne i toppsjiktet av listen er selvsagt bra – men kanskje også en sovepute? Det er så mye som fratar mennesker mulighet til å leve et godt liv, også her i Norge.

Norge er sikkert verdens beste land for noen, mens for andre slettes ikke. Som FN utviklingsprograms sjefsstatistiker skriver i sin tekst i anledning 30-årsdagen: Ikke alt vi teller teller, og ikke alt som telles teller.

LES MER AV ANNE HÅSKOLL-HAUGEN:

[ «Alle som har vært innom bistandsorganisasjoner vet dette: Med hvit hud kan du komme langt» ]

[ «Høyre har kommet med forslag til ny utviklingspolitikk. Mange i bistandsbransjen er skuffa» ]

[ «Vi skal beskytte de aller mest sårbare gruppene. Men er det alltid barna?» ]

---

Fakta:

---