Verdidebatt

Destruktiv korona-kjeft

Det er lett å glemme hvordan det er å være ung, hvordan følelsene svinger og hjertet banker. Likevel får ungdommen mye kjeft nå under pandemien. Men ser vi prisen de betaler for koronatiltakene?

Mette Kalager

Professor ved Universitetet i Oslo og lege ved Oslo Universitetssykehus

Koronasmitten øker igjen i Norge. Myndighetene kan fortelle at unge under 30 år står for den største økningen. Ungdommen har fått gjennomgå. De er uansvarlige og fester for mye.

Unge i skvis

Men unge trenger å være sammen, de trenger fysisk nærhet og sosial kontakt. Ett eller to år i deres liv er en evighet. «Neste sommer finnes ikke når du er ung», sier Høie.

Det er lett å glemme hvordan det er å være ung, hvordan følelsene svinger og hjertet banker, håndflatene er klamme og rødmen stiger. Ikke er du pen nok, ikke smart nok, ikke sprek nok, ikke snill nok, tar ikke nok hensyn. Rett og slett ikke være nok. Unge er i skvis, de isolerer seg fordi de har kronisk syke foreldre eller søsken, fordi de ikke vil at bestefar skal dø. De maner til at andre skal gjøre det samme: «Nå har jeg grått i over en time fordi jeg er så redd for at bestefar skal dø. Han er i risikogruppa. Hvis han dør kan jeg kanskje ikke dra i begravelsen, noe som hadde vært helt grusomt. Vær så snill vær hjemme», overhørte jeg en ungdom si.

LES OGSÅ: Vil ikke avlyse skolegudstjenestene – i Oslo vil man satse på alternative og kreative løsninger

99 prosent ikke smittet

Likevel får de kjeft, retorikken mot unge er tøff. Ikke bare fra medpassasjerer på kollektivtransporten, eller kommentarer og stygge blikk i butikken, men også fra våre ledere. Det er de unge som fester, som ikke opprettholder avstandsregler, de er de sentrale i smitten.

Likevel viser Folkehelseinstituttet sine tall at siden pandemien startet og frem til i dag, har andelen unge som er smittet vært relativt stabil. Unge under 30 for står 40 prosent av alle smittede. Det er altså ikke større økning blant unge enn hos andre aldergrupper, slik vi har fått inntrykk av.

I alt er det registrert i underkantkant av 8000 smittede under 30 år, som tilsvarer 0,4 prosent av alle i denne aldersgruppen. Det betyr at mer enn 99 prosent av unge i denne aldergruppen ikke har vært smittet.

Store konsekvenser

Vi vet at de fleste unge som har vært smittet ikke blir syke. Ny forskning fra Folkehelseinstituttet viser dessuten at lærere ikke har økt risiko for smitte. Det er altså ikke farligere å omgås unge enn andre. Det er mulig å være sammen med unge uten selv å bli smittet.

Vår fremtid avhenger av at de unge får god læring og kompetanse. For våre barns lærere er ikke et ødelagt skoleår eller et par karantener en katastrofe. De skal jo jobbe på skolen i 25 eller 30 år. For mange barn og unge vil pandemien utgjøre en stor del av deres skoletid.

Vår ensidige fokus på daglige smittetall kan forlede oss til å sette i gang strenge tiltak som får lagt større konsekvenser for samfunnet enn konsekvensene av pandemien. Bare for noen uker siden ble det lagt vekt på at skoler ikke skulle stenge, men nå stenger flere fylker videregående skoler. Dette til tross for at vi kjenner til at hjemmeundervisning ikke er godt nok. Hverken faglig eller sosialt. Det gjelder ikke bare for de svake grupper, men for det overveldende flertall av elever og studenter.

LES OGSÅ: Kirken raser mot korona-avgjørelse

Enveis digital undervisning

Utdanning og undervisning organiseres i dag i henhold til frykt for smitte, ikke i henhold til god pedagogikk og faglighet. Smitterisiko trumfer alt, det finnes lite ettertanke og avveining av fordeler og ulemper. Vi må bruke erfaringene fra vårens nedstenging. Barn og unge må få gå på skole, de må få lære og bør ikke isoleres unødvendig.

Heller ikke studentene på universitetene går fri. Selv om det er bedre med digital undervisning enn ingen undervisning, er det ikke godt nok. Ikke bare sliter de unge sosialt. Min erfaring er at digital undervisning er enveis, det er vanskelig å få til gode meningsutvekslinger og kritisk tenking, og mange faller fra. Kritisk tenking, et av fundamentene i vår undervisning, lider under digital undervisning.

Økt forekomst av angst og depresjon

Vi vet at pandemien og nedstengingen i vår førte til økt forekomst av angst og depresjon hos unge. Psykologer ved Universitet i Oslo viste at manglende samvær med andre ungdommer under pandemien førte til økt ensomhet og psykiske problemer. Hvilke langvarige psykiske og sosiale effekter tiltakene og frykten for korona har for unge og hvor lenge de vil vare, vet vi ikke. Det er viktig at skadene av tiltakene måles.

Vi har psykososiale tjenester som er gratis og lett tilgjengelig, og vi har en skole- og ungdomshelsetjeneste som mange misunner oss for. Vi må påse at vår ensidige fokus på korona ikke river ned det vi har bygget opp i mange år. Når helsesykepleiere trekkes vekk fra sitt viktige arbeid for å ta koronatester, psykososiale tjenester stenger, ungdomsklubber og sosiale møteplasser lukkes er det fare på ferde.

Får de tillit til oss?

Tiltakene rammer skjevt. I en undersøkelse med nesten 13.000 norske ungdommer mellom 13 og 19 år vise Velferdsforskningsinstituttet NOVA at ungdom med norskfødte foreldre og med høy sosioøkonomisk status kommer best ut av skolestenging. Det er bekymringsfullt. Vil sosioøkonomiske forskjeller øke?

Vi ser hvor viktig der er å ha tillit i samfunnet. Får disse unge tillit fremover når det er de som får kjeft når forekomsten øker, får skyllebøtter fordi de fester, når det er de som til stadighet settes i karantene, når det er de som ikke får god nok utdannelse? Hva skjer videre med deres utdanning? Hva skjer med dem som ikke greier fokusere på studiet, de som er ensomme og isolerte, unge som ikke kommer ut i jobb?

De unge er vår fremtid. Våre tiltak mot Covid-19 skal forhindre sykdom og død av viruset, men tiltakene kan bidra til økt lidelse. Kostnadene av tiltakene ser vi ikke nå. De ser vi lagt frem i tid. Derfor må vi må ha en åpen og kontinuerlig debatt om hvordan samfunnet skal prioritere og håndtere en pandemi som rammer oss alle.

LES MER:

---

Fakta:

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt