Verdidebatt

En amerikansk religion

Hvordan kunne et flertall av evangelikale støtte Trump?

Trond Skard Dokka, t

eolog

Et fornuftig svar må ta hensyn til to særtrekk ved USA: Oppkomsten av nye menighets- og kristendomsformer, og styrken i det som i amerikansk sammenheng kalles «civil religion»; et begrep jeg kommer jeg tilbake til senere i teksten.

Trond Skard Dokka

Uavhengige menigheter

Evangelikale fins av mange slag og i mange kirkesamfunn, men hører først og fremst hjemme i menigheter som er uavhengige av de etablerte såkalte «mainline churches», så som lutherske, metodistiske eller episkopale.

Mange slike menigheter ble dannet på begynnelsen av 1900-tallet. Det skjedde i lokalsamfunn der ingen av de protestantiske kirkesamfunnene sto sterkt nok til å danne egne menigheter. I økumenisk ånd gikk de da sammen i en felles, såkalt «interdenominational church» («interkonfesjonell kirke»).

Slike menigheter grodde fram av det lokale mangfoldet, og de forpliktet seg på lokalsamfunnet ved å kalle seg «community churches». De var gjerne teologisk konservative, men på en kulturåpen, nærmest folkekirkelig måte, og de ga viktige bidrag til lokalsamfunnets sosiale kapital, det som gjør at folk på tvers av tro og livssyn stiller opp for hverandre.

Store vekkelseskampanjer, TV-evangelisering og nykarismatikk bidro hver på sin måte til økt tilvekst av selvstendige menigheter. Etter forsiktige anslag er det nå godt over 100.000 av dem.

LES OGSÅ: Trumps åndelige veileder kaller kreftene som jobber mot Trump «demoniske»

Menighetene har viktige fellestrekk

Under tiden har de imidlertid forandret karakter. Avstanden til de konfesjonelle kirkesamfunnene har økt. Nå kaller de seg helst «nondenominational» («ikke-konfesjonell)» eller «postdenominational» («post-konfesjonell»). Dernest har de store megakirkenes størrelse og vekstambisjonene til de små gjort den lokale tilknytningen svakere. De har beveget seg fra lokal konsensuskultur til ikke-lokal majoritetskultur, helt i samsvar med den generelt økende polarisering i USA.

Tross forskjeller har disse menighetene viktige fellestrekk. De er uten et ordnet kirkelig tilsyn. De er frie overfor læresetninger og bekjennelsesskrifter. Trosbekjennelsen spiller i mange av dem liten eller ingen rolle. Dette er menigheter som har satt både kirkehistorien forut for seg og den større kirke omkring seg i parentes - for friest mulig å kunne reetablere kristendommen på basis av det de selv finner i Bibelen.

Pastorene, ofte menighetens gründer, er avhengige av å bygge tillit blant medlemmer og dem man vil rekruttere. Forkynnelsens innhold varierer med de idealer pastoren forventer å bli målt på, og forkynnerstilen har betydelige innslag av selveksponering, for ikke å si egenreklame.

Gudstro og patriotisme

Med uttrykket «civil religion», heretter CR, siktes det til de myter, symboler og riter som, med eller uten påberopelse av en guddom, definerer og opprettholder en nasjons identitet. I USA’s CR er konstitusjonen, uavhengighetserklæringen og Lincolns Gettysburg Address de viktigste grunnlagstekstene.

Den hyppigst utførte riten er «The pledge of allegiance». Dette er en troskaps-ed til flagget og det flagget står for. Den framsies stående med hånda på hjertet. Som et regelmessig og obligatorisk ritual i skolen er den viktig i unges sosialisering til å bli amerikanere – og de vil stadig møte den igjen seinere i livet.

Men det som dypest sett dyrkes i CR, er de verdier som flagget, tekstene og ritene vitner om. I troskaps-eden heter det: «Jeg sverger troskap til Amerikas Forente Staters flagg, og til den republikken flagget står for, én nasjon under Gud, udelelig, med frihet og rettferd for alle». Det som dyrkes i USA’s CR, er et ideal, det ideelle USA – som så det faktiske USA har til oppgave å realisere så fullstendig som mulig.

Gudsreferansene i CR’s grunnlagsdokumenter er opprinnelige. I lojalitetserklæringen er den det ikke. «Under Gud» ble tilføyd i 1954 (under McCarthyismen) for å markere front mot kommunistisk ateisme. Dette var et høydepunkt i sammenvevingen av allmennreligiøs gudstro, politikk og patriotisme. Siden har det generelt vært en tendens til å nedtone religiøsiteten. I amerikansk høyesterett er den flere ganger omtalt som «seremoniell deisme».

LES OGSÅ: Evangelikale latino-velgere hjalp Trump i Florida

Trump og «civil religion»

Visse enkeltsaker har klart vært viktige for evangelikales støtte til Trump. Mange av dem ville allikevel ha holdt fast på støtten selv om han hadde sviktet i disse sakene. Under valgkampen hevdet Trump at han kunne ha skutt en person på åpen gate – uten å tape stemmer på det. En overdrivelse, men ikke uten sannhetsgehalt. Når denne sannheten har overføringsverdi til evangelikale velgere, er det på grunn av religiøsiteten ved hans kampanje.

Den religiøsitet som Trump primært appellerte til, er uten tvil landets «civil religion» i 1954-versjonen. Stadig trakk han i samme åndedrett gudskortet og kommunistkortet: En stemme på Biden er en stemme for sosialisme og ateisme.

Forfalls- og frelsesskategorier ble brukt for å beskrive skjebnevalget: Etter en gyllen urtid har USA falt, og er på randen av utslettelse. Nå gjelder det at «bare Gud og Trump kan frelse oss».

«God, guns and Trump»

Amy Coney Barrets store fortrinn som høyesterettskandidat var ikke hennes standpunkt i enkeltsaker. Det var hennes «originalisme», at hun i sin lovtolkning ville gjenreise konstitusjonens opprinnelige mening, - hvilket trekker med seg en virkelighetsoppfatning preget av pionertid og vill-vestkultur. Trumps prosjekt «Make America great again» dreier seg nettopp om dette, å restaurere et opprinnelig ideal-Amerika, landet der enhver, under Gud, kan være sin egen lykkes smed – og dens væpnete forsvarer. I sin selvpresentasjon var det presis dette Trump selv, under vanskelige forhold, hadde oppnådd å være. Ergo: «God, guns and Trump».

Sårbare menigheter

Denne persondyrkelsen, for ikke å si messianismen, ville ha falt gamle dagers konservative kristne tungt for brystet. Det ville også den manglende syndsforståelsen, den implisitte frelseslæren, og innvekslingen av de klassiske nådegavene i forskjellige former for målbar cash.

At trumpreligiøsiteten allikevel fikk gjennomslag blant mange av dagens evangelikale, avslører hvor sterkt CR står, også innen deres menigheter. Antakelig har de fra starten av hatt innslag av allmennreligiøs nasjonalisme. Da kunne imidlertid disse bli avstemt mot andre faktorer, oppriktig bibelarbeid og ansvarlighet overfor et mangfoldig lokalsamfunn. De endringene som har funnet sted i disse menighetene, har svekket slike motvektfaktorer, og demonstrerer for all verden hvor sårbar denne menighetstypen er for religiøs populisme.

LES MER OM USA-VALGET:

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt