Apostolisk tradisjon - Presteembetet.
Kristendommen startet som en jødisk sekt, og ble etter hvert statsreligion i Romerriket.
Allerede i år 180 skrev biskop Ireneus om denne tradisjonen som kirken har mottatt av Jesu apostler hvor læren om Jesu død og oppstandelse for våre synder var det viktigste. Bare menn ble vigslet til prester. Kirken mente disse vigslingene kunne føres helt tilbake til apostlene, de første biskopene, som ble kalt av Jesus. Dette ble kalt den apostoliske suksesjon.
I den katolske kirke gis presteembetet bare til menn som blir vigslet av en biskop. Denne kirke mener de kan vise til en uavbrutt rekke av innehavere av det kirkelige embetet fra apostlene fram til våre dager, og påberoper seg den apostoliske, biskopelige suksesjon. Den norske kirke kan ikke påberope seg denne suksesjonen.
Paulus om kvinnelige prester.
Gud har også åpenbart seg for Paulus (død år 67 e.kr) og gitt ham nøkkelen til å tolke Bibelen. Når det gjelder Jesu jordiske liv er det nok av samtiden han levde i han har mottatt lærdommen sin.
Mange kvinnelige prestemotstandere viser til Apostelen Paulus som bla. skriver at kvinner ikke kan undervise men1n eller bestemme over mannen ( 1. Tim 2 12) i en liturgisk sammenheng. Paulus mente at lederskap og undervisning ble ansett av de første kristne for å være to av prestens viktigste oppgave.
Da Paulus levde fantes det kvinnelige forkynnere, men etter hvert ble samfunnet mer mannsdominert, og religion og politikk ble blandet sammen. I år 350 oppstod det strid mellom kirkens ledere, og kvinner ble nektet å være ledere.
Maria Magdalena – Jesu disippel
Maria Magdalena evangeliet. Et forsvarsskrift for kvinnelige prester
Maria Magdalenas evangelium ble funnet i Nag Hammadi i Egypt i 1896. Dette evangelium er viktig for den rollen hun har hatt som apostel og forkynner. Først i 1955 ble evangeliet offentliggjort i sin helhet.
Maria Magdalena er omtalt i alle Bibelens 4 evangelier, men det er i Joh. Evangelium vi tydeligst finner hennes rolle. Hun står ved siden av Jesu mor ved korsfestelsen av Jesus. Hun var alene ved Jesu grav og løp og varslet de andre disiplene om at den var tom. Etter at disiplene hadde gått stod hun igjen og gråt. Da viste Jesus seg for henne, og hun går tilbake til disiplene og sier hun har sett Herren. I evangeliet står det at hun forklarer Jesu ord for disiplene når de selv ikke forstår. I Johannes evangeliet. står det også at Maria Magdalena mottok en spesiell åpenbaring, og oppdraget Jesu ga henne førte til at hun ble kalt apostel for apostlene.
I Thomas evangeliets, (som kalles det 5 evangeliet) slutt står det : «hvis faderen fant henne verdig, hvem er da du (Peter) til å forkaste henne?»
En av de første kirkefedrene sa Maria Magdalena var like mye apostel og Jesu følgesvenn som de tolv.
I noen skrifter står det at Maria Magdalena var Jesu utvalgte disippel. Han underviste henne på områder som han mente disiplene ikke ville skjønne. Maria Magdalena er nevnt mye oftere enn Jesu mor i Bibelen, og han gav henne fullmakt til å være hans vitne i møte med apostlene.
Professor Elaine Pagels skriver i boken sin (1979) om de gnostiske evangelier at Gudsbegrepet både har et mannlig og kvinnelig aspekt. Jesus og MariaMagdalena var et åndelig par, og mann og kvinne var likestilt med hensyn til å være åndelige ledere og forkynnere av Jesu ord.
Kirken et rom for alle
Kirkeembetet i Den norske kirke har vært forbeholdt menn helt opp til våre dager på grunn av tradisjon og kirkens troslære.
Reservasjonsretten mot kvinnelige prester har vært i bruk siden første kvinne ble ordinert i 1958. Den første kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås, ble innsatt som prest av biskop Schjelderup som den gang var den eneste biskop som ville vie henne.
Presteforeningen har hatt sine egne kjøreregler fra 1978. De ble annullert i 2004, men også senere har prester hatt anledning til å reservere seg fra å medvirke i liturgiske handlinger med sine kvinnelige kollegaer. På årets Bispemøtets pressekonferanse ble det opplyst at en prest selv må ta initiativ med biskopen hvis han av samvittighetsgrunner ikke kan samarbeide med kvinnelige prester i gudstjenesten.
I dag blir kvinnelige prester akseptert av majoriteten av kirkens prester og øvrige medlemmer. Neste år vil 40 prosent av prestestudentene være kvinner.
Det er også viktig å nevne at kvinnene har flertall i bispekollegiet. Lederen var inntil nylig en kvinne, og direktøren for kirkerådet er kvinne. Dette lover godt for framtidens kirke.
