03 December 2020



Verdidebatt

Derfor advarer vi mot kristensionismen

Kristensionismen legitimerer at palestinerne fratas sine rettigheter, den reduserer jødene til et redskap og demoniserer den internasjonale rettsorden. Derfor er den en potensielt farlig teologi.

Atle Sommerfeldt

Biskop i Borg

Bispemøtets oppgjør med kristensionismen har vakt debatt. Kritikken mot uttalelsen handler om en feillesning av teksten som går langs to linjer. Noen beskylder biskopene for å være utydelige på staten Israels berettigelse, og andre tolker teksten som et oppgjør med sionisme generelt.

Ingen av delene er riktige. Bispemøtet har verken uttalt seg om sionisme eller staten Israel, men om kristensionismen som vi mener er en dypt problematisk teologi. Den er skadelig for både Israel og det jødiske folk, ødeleggende for forholdet mellom jøder, kristne og muslimer, og er med å gjøre livet til kristne palestinere svært vanskelig. Det holder vi fast ved, samtidig som reaksjonene gir oss anledning til å utdype bakgrunnen for uttalelsen.

Kosmologisk funksjon

Det er stor enighet om at den politiske situasjonen i Israel og Palestina er dypt bekymringsfull. Der et stort behov for å legge press på partene for å forhandle fram en rettferdig fredsløsning. I denne situasjonen finnes kristensionister som direkte eller indirekte motarbeider forsøk på å skape fred, f.eks. ved å kritisere Netanyahu for ikke å gå videre med annektering av deler av Vestbredden.

Kristensionisme er ikke en enhetlig gruppe. De tidligste formene kan spores til puritanske miljøer på 1600-tallet. Begrepet brukes i dag som en sosiologisk og teologisk kategori knyttet til framveksten av det kristne høyre i USA på 1960-tallet, og som har fått en forsterket innflytelse under president Trump. I denne type kristensionistisk teologi har staten Israel og jødene en kosmologisk funksjon som driver det store endetidsdramaet fremover. Følgende faktorer vil i større eller mindre grad kjennetegne en typisk kristensionistisk tenkning:

LES OGSÅ: Professor: – Ikke alle kristne sionister er kristensionister

Guds plan

Opprettelsen av staten Israel i 1948 forstås som starten på endetiden og er styrt av Guds plan. Staten Israel kan derfor ikke kritiseres, men kun velsignes. Basert på fortolkninger av 1. Mos 12,3 er tanken at gjennom å velsigne staten Israel blir en selv velsignet, og ved å forbanne staten Israel blir en selv forbannet.

Landet er gitt eksklusivt til jødene av Gud og etableringen av staten Israel bekrefter dette. Det jødiske hjemland må omfatte israelsk suverenitet over Jerusalem, Judea, Samaria, og for mange også Gaza. Menneskelig politikk eller internasjonale konvensjoner kan ikke endre dette. Mange kristensionister vil også argumentere for et stor-Israel, hvor Israel dekker deler av Egypt, hele Jordan, Libanon, Syria og deler av Irak. De mest ytterliggående av Trumps kristensionistiske rådgivere ser frem til en krig med Iran som begynnelsen på utvidelsen av Israels grenser, og som et bevis på at vi lever i endetiden.

Atle Sommerfeldt er biskop i Borg. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Jøder blir et redskap

Kristensionister støtter Jerusalem som evig og udelt hovedstad i Israel, og støtter jødiske bosetninger i Øst-Jerusalem og på Vestbredden, ofte også økonomisk. På dette grunnlaget motarbeider kristensionister fredsinitiativer som tar utgangspunkt i en tostatsløsning hvor palestinere tiltenkes suverenitet i Øst-Jerusalem, deler av Judea, Samaria og Jordandalen. Territorielle kompromisser anser man som imot Guds plan, og må derfor bekjempes.

Kristensionister forstår jødenes tilbakevending til området som en forutsetning for Jesu gjenkomst. Framfor å begrunne jødisk migrasjon til Israel med humanitære argumenter, vil typiske kristensionistiske begrunnelser være fundert i endetidsspekulasjoner. I noen utgaver av kristensionismen tilkjennes antisemittismen, inkludert Holocaust, en rolle i Guds frelsesplan, fordi dette bidrar til at flere jøder bosetter seg i Israel. På den måten reduseres jødene til et redskap i Guds frelsesplan uten selvstendig verdi.

FN på «feil» side

Noen kristensionister hevder at de fleste jøder kommer til å bli drept i de siste tider, mens andre hevder at jødene vil masseomvendes og ta imot Jesus under eller rett i forkant av Armageddon og bli reddet sammen med sanne kristne. Kristensionistisk respekt for jøder og jødedom er i beste fall ambivalent.

Mange kristensionister arbeider aktivt for at det tredje tempelet skal gjenreises på Tempelhøyden/Haram al-Sharif, hvor Al Aqsa-moskeen og Klippedomen ligger i dag, og tolker dette som en del av Guds plan med Israel. Krigen som vil følge av dette, vil bekrefte at beslutningen er riktig.

Kristensionister er kritiske til, og iblant demoniserende overfor, det internasjonale samfunnet, representert ved FN og andre institusjoner knyttet til internasjonal rettsorden. Disse anses å være på «feil» side i den kosmiske krigen mellom det gode og det onde, identifiseres ofte som Antikrist og har derfor ingen legitimitet.

LES OGSÅ: Reagerer på Bispemøtets uttalelse: – Dypt tragisk, sier Conrad Myrland i MIFF

Farlig teologi

Bispemøtet ser på dette som en svært betenkelig og potensielt farlig teologi. Gjennom uttalelsen ønsker vi å advare mot at den får mer innflytelse i landet vårt. Den norske kirke er en del av det globale, økumeniske fellesskapet som står sammen med de som blir direkte rammet av denne teologien.

Man kan selvsagt være kristen og israelsvenn, eller kristen og støtte opp om sionistiske ideer, uten å være kristensionist. Kristensionisme, slik begrepet forstås faglig, er en særegen og innflytelsesrik historieforståelse og teologisk tolkning hvor jødene og staten Israel er en brikke i et kosmisk endetidsdrama mellom det onde og det gode. Denne forståelse nedfelles i et politisk program som er ment å forsterke Guds plan for endetiden.

En skamplett

Bispemøtets uttalelse understreker at kirkens historie overfor jøder er en skamplett. Vår sammensatte og skamfulle historiske arv overfor det jødiske både som kirke og samfunn er en konstant utfordring også når det gjelder kirkens engasjement i Israel-Palestina konflikten.

Kirkenes Verdensråd vedtok allerede på sin første generalforsamling i 1948 støtte til etableringen av staten Israel, før mange stater. Sentralkomiteen i KV anerkjente også formelt i 1969 en palestinsk nasjonal identitet og behovet for beskyttelse av palestineres rettigheter. KV var også blant de første internasjonale aktørene som protesterte da FNs hovedforsamling i 1975 vedtok resolusjon 3379 som sidestilte sionisme med rasisme og rasediskriminering. Både KV og Det lutherske verdensforbund (LVF) har ved flere anledninger de siste 30 årene uttalt seg til støtte for en rettferdig fred i Midtøsten som innebærer en tostatsløsning mellom Israel og Palestina, med sikkerhet og rettferdighet for begge folk, med utgangspunkt i internasjonal rett og menneskerettighetskonvensjoner.

Biskopene må advare

Det er fullt legitimt å være uenig om hvordan landløftene i Bibelen skal tolkes. Men løftene i Det gamle testamente som omhandler det jødiske folk og landet, kan ikke brukes til å legitimere at palestinere fratas sine rettigheter. De har også sin historie i landet og hører hjemme der, på lik linje med jødene.

Kirkens historie har vist at endetidsspekulasjoner som grunnlag for politiske bevegelser og programmer har lite å gjøre med evangelisk kristendom og har hatt katastrofale følger. Slik er det også i vår tid og vi må som biskoper med ansvar for kirkens lære advare mot dette. Det er det uttalelsen vår gjør.

LES MER:

Les bispemøtets uttalelse om kristensionisme her

Israelsmisjonen: Hvorfor er kritikken mot palestinske myndigheter og fundamentalistisk islamsk ideologi fullstendig fraværende?

Vårt Land mener: Vi er enige med biskopene

---

Fakta:

---

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt