Kristensionisme

Bispemøtet i Den norske kirke kom på sitt møte forrige uke med en uttalelse der de tar avstand fra kristensionisme. Biskopene viser til en henvendelse fra sine kolleger i Jerusalem som begrunnelse for å si noe om dette akkurat nå.

Uttalelsen fra de palestinske kirkelederne var en appell om å få i gang igjen fredsforhandlinger og slutt på den israelske okkupasjonen - altså en politisk appell. De norske biskopenes respons er imidlertid noe som må oppfattes som en læreuttalelse om teologi.

Kristensionismen eldre enn staten

Kristensionismen er eldre enn staten Israel, og var i utgangspunktet ikke politisk. Den var en forventning basert på løftene som man fant i Bibelen om at jødene skulle vende tilbake til Det hellige land, noe de trodde ville føre jødene til Kristus. Den politiske sionismen som ville ha en jødisk stat kom senere.

Biskopene drøfter ikke sionismen generelt, og tar dermed ikke stilling til spørsmålet om jødene har en rett til å få vende tilbake til det som historisk var deres land. Deres uttalelse retter seg mot grupper av kristensionister som begrunner støtte til israelsk ekspansjonspolitikk med bibelfortolkninger.

Biskopene sier denne kristensionismen er uholdbar både teologisk og menneskerettslig. Teologisk sier de at det er uholdbart å lese gamle profetier slik at alle politiske hendelser i dag er forutbestemt av Gud. Det reduserer Gud og tar fra menneskene ansvar for sine handlinger.

Biskopene finner det videre uholdbart å bruke Bibelen til å legitimere undertrykkelse eller menneskerettighetsbrudd eller til å tilkjenne ulik grad av menneskeverd til ulike grupper. Rent konkret sier de at Bibelen ikke kan brukes til å drive palestinerne fra sine hjem eller fratas sine rettigheter.

Den formen for kristensionisme biskopene uttaler seg om, er forholdsvis marginal, særlig i Den norske kirke. I noen miljøer står den likevel sterkt. Vi er enige med biskopene i å ta avstand fra at teologi brukes til å frata palestinerne deres rettigheter og utsette dem for urett.

Grundigere til verks

Men når biskopene først går inn i en argumentasjon om hvordan landløftene til Israel i Bibelen skal forstås, burde de gått grundigere til verks. Tar de avstand fra sionismen i sin alminnelighet? Hvordan stiller de seg til den teologien som sier at den kristne kirken har overtatt Israels plass i Guds løfter? Og når man tar avstand fra sionisme, savner vi ikke minst at det sies noe om staten Israels rett til å eksistere. Teologisk reiser denne uttalelsen flere spørsmål enn den besvarer.

Verden er i ferd med å glemme palestinernes sak. Når kirkelederne i Jerusalem ber om støtte fra kristne søsken, er det riktig å gi dem et svar. Der burde flere enn Den norske kirkes biskoper la høre fra seg.