02 December 2020



Verdidebatt

Styrket rettsvern for funksjonshemmede

Våre folkevalgtes nei til å inkorporere rettig­hetene til mennesker med funksjonsnedsettelser i menneskerettsloven er en aksept at disse har lavere status enn andre.

Eivind ­Ullevoldsæter

Pappa til Albert (7) med funksjons­nedsettelser

SSBs første nasjonale livskvalitetsundersøkelse er offentliggjort, og mennesker med funksjonsnedsettelser er blant dem som er minst tilfreds med tilværelsen. Opplevelsen av diskriminering, utenforskap og et i utgangspunktet svakt menneskerettslig vern, gjør denne gruppen mennesker særlig sårbar for redusert livskvalitet.

Hvem ivaretas?

For mennesker med funksjonsnedsettelser har det menneskerettslige vernet blitt ytterligere svekket under korona-håndteringen. På myndighetsnivå er rettigheter fjernet og helsetjenestenes plikter redusert. På lokalt nivå er lovbruddene så omfattende at jeg, som pappa til en gutt med funksjonsnedsettelser, lurer på hvem systemet faktisk er rigget til for å ivareta.

Et av de mest virkningsfulle tiltakene for å øke livskvaliteten til mennesker med funksjonsnedsettelser, vil være å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Til tross for FNs sviende kritikk av Norge (ffo.no), har våre folkevalgte ved to anledninger, og senest i 2019, sagt nei til dette. Her ligger en aksept at mennesker med funksjonsnedsettelser har lavere status enn andre.

Det er å håpe at blant lærdommene våre folkevalgte nå gjør seg, er at styrket rettsvern for denne gruppen mennesker er en absolutt nødvendighet.

LES OGSÅ: Norges Handikapforbund: Åtte av ti skoler har barrierer som stenger funksjonshemmede elever ute

Fem gode grunner

Her er 5 grunner til at konvensjonen bør inkorporeres i menneskerettsloven:

• Det styrker den enkeltes stilling som eget rettssubjekt. I debatten om inkorporering av Barnekonvensjonen i sin tid, var dette et av de sentrale elementene. En kan anta at samme argumentasjon vil være gjeldende på andre felt. De positive erfaringene av inkorporering av barnekonvensjonen, kan således anvendes som modell for CRPD-konvensjonen.

• Det vil gi en utsatt gruppe mennesker emosjonell og psykologisk beskyttelse. Det å stå uten et forsterket menneskerettslig vern gjør denne gruppen mennesker ytterligere utsatt for svekket livskvalitet.

• Det vil kunne bidra til å øke kommuners bevissthet i møte med det enkelte mennesket. Det å gi kommuner og mennesker med funksjonsnedsettelser et felles verktøy i form av en inkorporert CRPD-konvensjon, vil kunne tydeliggjøre den enkeltes rettigheter og kommunens plikter.

• Det vil kunne redusere opplevelsen av diskriminering. Å se seg selv som annenrangs borger er nært forbundet med den diskrimineringen mange med funksjonsnedsettelser opplever. Dette kan ha negative følger for ens psykiske helse i form av økt depresjon, angst og til og med posttraumatisk stresslidelse.

• Det vil kunne gi den enkelte sterkere innflytelse over eget liv. Dette i form av økt selvbestemmelse som resultat av en tydeliggjøring av faktiske rettigheter. Det kan også føre til økt innflytelse på gruppenivå: Til tross for å være den største minoriteten i landet, er mennesker med funksjonsnedsettelser i dag ikke representert i ytringsfrihetskommisjonen.

LES OGSÅ: – En funksjonshemming er kun et fall på ski unna

Demokratisk problem

Når majoriteten ikke evner å ta inn over seg minoritetsperspektivet, oppstår et demokratisk problem: Dersom en selv ikke representerer den aktuelle minoritet, vil en ha adskillige utfordringer med å forstå dennes behov. Der en gruppe mennesker opplever seg diskriminert, kan det umulig være majoritetens oppgave alene å vurdere hensiktsmessige tiltak eller fravær av sådanne. Det er blant annet derfor menneskerettighetene må ha en så sentral plass i vår lovgivning: Som ufravikelige prinsipper for å beskytte minoriteten mot skiftende politiske strømninger og realpolitiske utfordringer.

LES MER:

«Mens diskriminering mot kjønn og rase setter fyr i aktivismen, får funksjonshemmede bare noen blaff»

Norske kommunar ønskjer Moria-flyktningar - avviser funksjonshemma

Organisasjoner for funksjonshemmede: «På tide med likestilling for verdens største minoritet»

---

Fakta:

---

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt