Takk, Gyrid Gunnes

Tidligere teologistudent

Skribenten ønsker å være anonym. Vårt Land kjenner vedkommendes identitet

Da jeg leste Gyrid Gunnes sine tanker om Maria og «Me too» i Vårt Land 13.10, ble jeg som flere andre først litt småirritert. Men jeg bladde ­videre og lot meg ikke merke mer ved det. Ikke før flere menn (!) indignert ville ha seg frabedt slike ideer (skrevet i Vårt Land!), kjente jeg raseriet skylle over meg.

Jeg fikk ikke lov til å si nei

For jeg har selv vært utsatt for overgrep. Det første og grunnleggende overgrepet var at det ikke var lov å si nei. Spesielt ikke overfor Gud. Gud skulle det alltid sies ja til. Dessuten skulle mitt forhold til Gud også vise seg i mitt forhold til min neste. Jeg skulle tjene, jeg skulle gjøre godt. Uansett hvor hardt det gikk utover meg selv. Andre kunne tråkke på meg så mye de ville – og det gjorde de. De gangene jeg prøvde å si nei, ble det uansett ikke tatt hensyn til.

LES OGSÅ: Prest i Den danske folkekirke: Jo, Maria samtykker

Har vært rimelig sint på «Marias ja» som forbilde

Det var noen år der jeg var rimelig sint på Marias ja som forbilde. Jeg lagde en sang som jeg gikk og nynnet for meg selv hvor jeg undret meg over hva som kunne skjedd om hun hadde sagt nei. Det var en veldig kjettersk tanke. Å si nei til Gud var jo rene motorveien til helvete.

Jeg har ingen ekstrem bakgrunn, men er vokst opp i Den norske kirken. Traumatisert og ufør har jeg meldt meg ut. Jeg kan ikke forholde meg til en religion hvor det ikke er lov å klart og tydelig si NEI eller å ta vare på meg selv. Så takk, Gunnes, selv om jeg mest pleier å være riv ruskende uenig med deg.

LES FLERE SAKER I JOMFRU MARIA-DEBATTEN:

• Halvor Moxnes: «Det er ikke urimelig å reflektere over bildet av Maria i lys av Me too»

• Vårt Lands debattleder: Vi trykket ikke Gunnes sitt innlegg bare for å provosere

• Katolsk prest: Maria uttrykker de marginali­sertes rop

---

Fakta:

---