Jomfrufødsel og sex

Halvor Moxnes

Professor em. Teologisk fakultet, UiO

Seksualitet, feminisme og jomfrufødsel virker alltid provoserende. Derfor er det ikke uventet at det kommer reaksjoner på Gyrid Gunnes sin kommentar «Et teologisk perspektiv på Me too» (Vårt Land 13.10).

Samtidig er Gunnes forbløffende lojal mot det kirkelige dogme. Hun aksepterer forestillingen om at bebudelsestekstene dreier seg om en virkelig unnfangelse, men reflekterer over hvordan lesere og forkynnere har oppfattet unnfangelsen ved Den hellige ånd. Talløse prekener har behandlet Maria i fortellingen hos Lukas som en historisk person, der «vi» kan sette oss inn i Marias tanker. Da er det ikke urimelig å reflektere over bildet av Maria i lys av kvinners erfaringer med Me too i dag.

Maria: Lydig og underordnet

Det er vel kjent at fødselsfortellingene i Matteus- og Lukas-evangeliet er preget av patriarkalsk ideologi. I Matteusevangeliet er det faktisk Josef som er hovedfiguren, ikke Maria! Og Lukas fremstiller Maria slik idealet var i et patriarkalsk samfunn, lydig og underordnet. Derfor er katolske feminister skeptiske til at kirkens mannlige ledere bruker Maria som eksempel på at kvinner skal ha tjenende roller i kirken, og ikke være prester.

Også i protestantiske kirker har det i stor grad vært tanker om den lydige, ettergivende Maria, som har vært presentert som ideal for kvinner i dag. I Norge protesterer fortelleren Mehda Zolfaqari, presten Anne Berit Evang og musikeren Solfrid Molland ved å framstille den modige Maria som vil bestemme selv, i den engasjerende forestillingen «Maria i Bibelen, Koranen og Livet.» Den vakte oppmerksomhet på Olavsfestdagene i 2019.

LES OGSÅ: Prest i Den danske folkekirken: «Jo, Maria samtykker»

Den romerske soldaten

Det er først og fremst når diskusjonen om hvordan Jesus ble unnfanget - når vi snakker om seksualitet - at det blir bråk. Men dette tar Matteusevangeliet direkte opp i fødselshistorien, 1:18–25. Historien forteller hvordan Josef oppdaget at Maria var med barn, som ikke kunne være hans (han hadde enda ikke tatt henne over fra farens til sitt eget hus). Fortellingen om engelens ord om unnfangelse ved Den hellige ånd er Matteus’ svar på dette, ved siden av at Josef vedkjenner seg juridisk farskap, 1:25.

Men dette var ikke nok til å stanse historien om at Jesus ikke var sønn av Josef, men av en annen mann. Denne anklagen kom opp i kritikk av kristendommen i 2. århundre, særlig i jødiske skrifter. Der dukket også den romerske soldaten Pantera opp som far til Jesus, og da vil alle ha skjønt at dette var voldtekt. I Koranen derimot, må Maria forsvare seg mot anklager om at hun var løsaktig. Dette blir avvist gjennom et mirakel, Jesus som barn i vuggen begynner å snakke til forsvar for sin mor (Sure 19).

Feministteologi

For over 30 år siden la den amerikanske, feministiske teologen Jane Schaberg fram tolkningen at under fødselsfortellingene lå en historie om at Jesus var født med ukjent far, sannsynligvis ved voldtekt (The illegitimacy of Jesus, 1987). Boken var et grundig, detaljert historisk-kritisk arbeid, og resultatene ble presentert som hypoteser. Men det hjalp ikke da de ble popularisert i massemedia. Massiv kritikk fra den katolske kirke, massevis av hatbrev (dette var før Facebook!) og nølende støtte fra kolleger var resultatet.

Det hjalp ikke at Schaberg gav en positive teologisk fortolkning av sin forskning. Paralleller i jødiske og kristne tekster støttet at Åndens virke ved unnfangelsen ikke var bokstavelig, men om Åndens kraft ved skapelsen av barnet (sammen med en biologisk far). Og når Gud i Marias lovsang er den som ser til en slavinne (som ofte ble seksuelt misbrukt), er budskapet at Gud reiste opp den misbrukte Maria, og vedkjente seg Jesus.

Bildet viser Maria og Jesus slik kunstneren Carlo Maratta forestilte seg dem.

LES OGSÅ: Katolsk prest: – Når Gunnes tolker Marias lovsang som paternalistiske fantasier, går hun glipp av et viktig poeng

Gud og kvinner

Både Schaberg og Gunnes viser hvor eksplosivt det oppleves når noen påpeker at Jesu unnfangelse har med sex å gjøre. Men som Gunnes påpeker, det kristne hoved-dogmet, inkarnasjonen, innebærer at «Gud har en kroppslig erfaring av å ha vært en deltager i menneskelivet.» Til dette menneskelivet hører lidelse, undertrykkelse og også de nedverdigende erfaringene som Me too representerer. Derfor kan vi ikke unnta beskrivelser av relasjonen mellom Gud og kvinner et kritisk perspektiv.

LES MER:

• Reportasje: Hvorfor er religionene så opptatt av jomfruen?

• Lars Petter Sveen: «Nei, metoo har ikkje gått for langt»

•Kristne tenkere: – For Bernard var Maria en megler mellom mennesker og Gud

---

Fakta:

---