Endringsmotstanden i "sentrum"
Vårt Lands leder til forsvar for 1% av BNI til bistand, KrF og tidligere KrF-politikeres velkomsthilsenen til det nye partiet "Sentrum" har dette til felles: Endringsmotstand.
Hvordan er det mulig å forsvare å bruke 1% av BNI uten å etterspørre resultatene? Og hvordan er det mulig å etablere et nytt parti der det retningsgivende valget er å legge seg i "sentrum"?
Er det endringsvegring? Eller er det bare et uttrykk for snillisme?
Problemet med posisjonen "1% av BNI til bistand" uten å snakke om resultater er det totale fravær av retning. Det samme gjelder valget av "sentrum" uten en nærmere definisjon. Forbedring krever endring. Sentrum er midtpunktet på en endimensjonal politisk akse fra venstre til høyre – selve dødpunktet i politikken.
