Var eldre Bibeloversettelser riktigere?

Jørn Maurstad hevdet i sitt forrige innlegg her, om Bibelen, at "Det som trengs å er å få en riktigere oversettelse av Bibelvers inn i Bibelen igjen". Da trenger vi si litt om bakgrunnen for NT: I utredningen fra Den norske kirkes lærenemnd (2006) konkluderte halve nemda med at: "Alt tyder på at Paulus har kjennskap til variasjonen og utbredelsen av homofili og bifili i sin samtid". Det er verdt å merke seg som selvstendig faktum, selv om flertallet i DnK siden har snudd. Videre skrives: "Paulus vendte seg ikke mot homofile. Det er homoseksuelle handlinger han tar et oppgjør med." (Lærenemda s.95) At Jesus ikke utrykkelig omtaler homofilt samliv, kan bare bety at han forutsetter det som var den allmenne jødiske oppfatningen i samtiden. Det er hermenevtisk uforsvarlig å tolke en slik 'taushet' som tillatelse. Noen vil for øvrig i tillegg i flertallsformen 'porneiai' ('utuktshandlinger') i Jesu formaninger i Mk.7v21-23,  se en henvisning til listen over ulike forbudte seksuelle forhold i 3Mos.18 og 20, som bl.a. omfatter homoseksuelle handlinger, se f.eks. R.A.J. Gagnon: The Bible and homosexual practise, s. 191).

Min gresk er noe rusten, og jeg håpet på bekreftelse fra  større gresk-eksperter enn meg.  Men med  støtte fra Databibelens gresk-lenker, kan ikke jeg finne noen feil i oversettelsen av nevnte vers (1.Kor 6,9). Ordet som benyttes for mannlig, av (biologisk) hankjønn: 'arsenes', virker å kunne omfatt både voksne og ungdom. I forbindelse med "Intersex", som benyttes som brekkstang for å åpne opp for flere kjønn,  hevdet avdelingsoverlege og professor Trond H. Diseth til Dagens Medisin i 2008: "Vi mener imidlertid at barnet har et kjønn, og det er vår jobb å finne kjønnet". Når det hevdes at beretningen om Sodoma "inte är relevanta för att avvisa samkönade trohetsrelationer", står det i G.T. at menneskene i Sodoma var onde og syndet grovt mot Herren (1 Mos 13,13). Heldigvis står det ikke utmalt i detalj hva dette gikk ut på, men det er eksemplifisert med hvordan innbyggerne i Sodoma brant av begjær etter de mennene (englene) som kom på besøk til Lot i Sodoma. Det står ikke noe om at englene var unge, og det var både unge og gamle i Sodoma som 'krevde' å få sin vilje med dem, og som senere gikk under, da det regnet ild og svovel over byen (1.Mos 19).

Gjennomgangen du henviser til i The Reformation Project har på dag 21 har en odiøs overskrift: "Nya testamentet fördömer luststyrt beteende inte samkönad kärlek." Her virker det som man setter disse opp som motsetninger. Dessuten følges det opp av et litt merkelig sitat lenger ned: "Det är sant att Paulus i dessa verser ger uttryck för ett tydligt avvisande. Men han beskriver samtidigt vid upprepade tillfällen ett beteende som han avvisar som luststyrt." Avdøde Norvald Yri uttalte i sin Bibelkommentar om denne saken: "Når mennesket bytter bort Gud og gjør seg selv til gud, når sannheten blir byttet ut med løgnen, da overgir Gud mennesket til urenhet .. slik at mennesker gjør det som ikke sømmer seg. De syndige lyster som har sin kilde i dypet av det syndige hjerte, forenes med syndens lyst som får utfolde seg mellom menneskene."

For dag 28 har The Reformation Project en følelsesmessig drøfting av Rom 1v21, men stopper laglig ved Rom 1,32: De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det. Det går klart fram av Loven at det ikke er tillatt for menn å ligge med menn. 3Mos 18,22 kaller det avskyelig og 3Mos 20,13 sier begge har gjort noe avskyelig. Om dette skrev Yri: "Når mennesket forkaster Gud og hans sannhet, da åpenbarer Gud sin vrede ved å overgi det til den løgn som det holder fast på og lever i. Midt i det at mennesket får fred i sine synder, er Guds vrede virksom." For meg virker det Yri skrev mer virkelighetsnært og sant, enn motsatsen at "samkönad kärlek" ikke er "luststyrt". Om ikke, hadde det knapt fått den populariteten det har i våre dager. Nettopp sannhet i beskrivelse av virkeligheten,  er noe av det diskusjonen står om her.

Videre i den svenske gjennomgang hevdes at situasjonen på Paulus tid var annerledes enn vår, med sin keiserkultus, og: "Detta gör texten ytterst olämplig att använda i mötet med kärleksfulla, trofasta, eftertänksamma och helhjärtade HBTQ-personer." Men den erotiske kjærligheten (mellom mann og kvinne, omtales helst i GT; Høysangen), mens i NT er den ikke nevnt under sitt greske navn (eros, sml. erotikk). Kjærligheten som nevnes, og er større en tro og håp, er agape-kjærligheten. Det er fordi de andre er midlertidige, mens agape-kjærligheten aldri faller bort (1 Kor 13).  Den opphøyde kjærlighet som elsker det uelskverdige, selv om det koster mye av den det gjelder (Matt 5,44). Men om en skal elske mennesker, innebærer det ikke å godta alt hva de gjør: Kjærlighetens apostel (Johannes) hevder: ”Det som viser oss at vi har lært Gud å kjenne, er om vi holder hans bud”, se 1. Joh 1, 3ff. Jesus gjentar og innskjerper ekteskapet mellom mann og kvinne forberholdt i et livslangt ekteskap, som stedet for seksuelt samliv. (Matt 5,27; 19,1ff)

Jeg vil si uenigheten står både om hvorvidt Bibelske retningslinjer i forhold til ekteksapet skal følges OG på hva det vil si å være LHBT-person. Bjørn Helge Sandvei valgte, som homofil, å leve single, trekker fram dette: "Jeg finner ingen spor i Bibelen på at Jesu åpne hjertelag for alle utstøtte medførte at han opphevet Guds bud for menneskelig samliv. Tvert i mot virker det som om at han bekreftet de utstøttes menneskeverd, ved for det første å møte dem uten fordømmelse, og dernest å vise dem tiltro til at muligheten for at livet kan bli annerledes, og gi dem et personlig ansvar for virkeliggjørelsen av det nye livet etter Guds vilje. Jesus som ikke fordømmer, kan ikke brukes som argument for å flytte de grenser Bibelen som helhet opererer med for rett og galt." I den sammenheng kan vi kristne merke seg det Jesus sa i Luk 16,15: "Dere vil gjerne fremstå som rettferdige i menneskers øyne, men Gud kjenner hjertene deres. Det som mennesker setter høyt, er avskyelig i Guds øyne."

Sandvei skriver også: "Filosofen Aristoteles drøfter seksualetiske spørsmål i sin etiske håndbok "Den nikomakiske etikk" omtaler han blant annet menn som er homoseksuelle "av naturen" (til forskjell fra de som er blitt det "av vane"..) Slike tekster som vi kjenner fra Platon, Aristoteles og andre, danner utvilsomet et samlivsetisk bakteppe når apostelen Paulus fører samtaler med stoiske og epikureiske filosofer på torvet i Athen (Apgj. 17). Det er neppe tilfeldig at Rom.1 (skrevet under Paulus 2. Korint-opphold) inneholder en rekke ord og uttrykk som vi kjenner fra stoisk filosofisk argumentasjon, selv om fremstillingen ellers er skapelses-teologisk orientert." Interesserte kan finne mer her.

Vi har tidligere hatt en debatt om hvorvidt det gir mening å snakke om å være 'født i feil kropp'. Ryan T. Anderson, som nylig utga boken 'When Harry became Sally', er kritisk til selve ideen og skriver: «Påstanden fra en biologisk mann om at han er ‘en kvinne fanget i en mannskropp’ forutsetter at en person som har en manns kropp, en manns hjerne, en manns seksuelle kapasitet og en manns DNA, kan vite hva det vil si å være en kvinne». Dette finner Anderson helt urimelig (fra Espen Ottosen i VD). Et relevant spørsmål i sammenhengen, er hvorvidt en skal vektlegge følelser eller biologiske fakta i denne sammenheng. Det har direkte sammenheng med deres syn på kjønn som sosial konvensjon og en subjektiv oppfatning.

Til sist kan jeg være enig i kritikken av oversettelsen av det 6.bud. Den opprinnelige hebraiske formen var (så vidt jeg minnes): 'lo ti'naaf' -Du skal ikke drive hor'. Det hjelper imidlertid ikke så mye, når all seksuell omgang utenfor ekteskapet mellom mann og kvinne, faller innenfor kategorien -hor/utuktshandlinger. Så på dette stedet kunne man for så vidt endret bokstavlyden, men det ville ha utvidet, og ikke formildet budet, slik også Jesus gjorde (Matt 5,27). Så får vi se om Bibelens ord og utlegning av den, tåler å bli fremholdt mot dagens norske lovverk. Om det skal være slik at om man ikke taper i debatt, så taper man i rettssalen. Da vil noen av oss hevde at man kan droppe 1000 -års  feiringen av Norge som kristen nasjon i 2030. Da  er det vel heller ikke til å undres over at det tar tid, og er få som svarer på, slike påstander som Maurstad her kom med.