Richard Alexander Beharie
Teologistudent
Som konservativ teologistudent har jeg møtt motstand på grunn av mine teologiske standpunkt. Både i samfunnet og i kirke-Norge vokser denne motstanden. En som virkelig har kjent på dette den siste tiden er presten Mikael Bruun. Etter at han blant annet uttalte seg om sitt embetssyn på Dagsnytt 18, har det oppstått en voldsom kontrovers. Mange reagerer på det Bruun sier. Det har gått så langt at 26 konfirmantforeldre har fortalt at de ikke vil at en mann med slike holdninger skal undervise barna deres.
Biskopene har rett
Flere ytret at Bruun og andre likesinnede ikke har rett til å praktisere sitt syn. Preses Olav Fykse Tveit skriver i Vårt Land 21.09 at mannlige prester ikke har rett til å reservere seg mot å samarbeide med kvinnelige prester. Det samme leser vi fra biskopene Veiteberg, Fiske og Fjeldstad Jusnes. De skriver i Vårt Land 18.09: «Den norske kirke anerkjenner at kvinner og menn i prestetjeneste er likestilt, og det vil ikke etter vårt syn være mulig for en mannlig prest å motsette seg å samarbeide med en kvinnelig prest, verken i menighetsarbeid, gudstjenester eller sakramentsforvaltning.»
Dette har jeg forståelse for. Når man i Den Norske Kirke anerkjenner at kvinner og menn i prestetjeneste er likestilt, er det, som biskopene sier, ikke naturlig at man skal kunne reservere seg fra å samarbeide med kvinnelige prester. For dersom man som kirke ønsker likestilling mellom mannlige og kvinnelige prester, må også dette praktiseres. Derfor er ordningen med to syn, som man sånn halvveis praktiserer nå, ikke praktisk gjennomførbar. Sannheten er at det ikke finnes aksept for to syn. Det er bare ett: Kvinner kan være prester. Som prest kan man være uenig i dette, men man kan ikke la synet sitt få noen praktisk konsekvens for hvordan man praktiserer sin tjeneste. Det har den siste månedens kontrovers vist oss at det ikke er aksept for.
LES OGSÅ: Krever endring etter kvinneprest-debatt: 'Flere har fått flashbacks og grått'
Liten plass til konservative prester i DNK
Jeg tenker ikke at spørsmålet rundt kvinnens prestetjeneste er kirkesplittende i den forstand at det er et frelsesspørsmål. Jeg kan godt anerkjenne de med en annen oppfatning enn meg som kristne, så sant de tror på Jesus slik han er åpenbart i Skriften. Problemet er at Den Norske Kirke har åpnet for ulike syn i spørsmål som er langt mer sentrale enn embetsteologien.
Et eksempel på dette er likekjønnet vigsel. I anledning Pride i år publiserte Den Norske Kirke en video med prest Petter Dille på Facebook. Med utgangspunkt i en bibelhistorie fra evangeliene fortalte han om Pride og hvordan man der har forsøkt å løfte frem de som gjentagende ganger har blitt fortalt at de ikke er gode nok. Han sier: «Vi skal tørre å kjenne på at vi er gode nok akkurat som vi er. Derfor trenger vi Pride.» Dette er et kraftig brudd med Jesu forkynnelse. Kristen tro er for dem innser at de ikke er gode nok, og setter sin lit til Jesus, som levde et syndfritt liv og døde på et kors. Petter Dille leser her inn en nokså moderne forståelse av kjønn, seksualitet og identitet inn i en bibelsk tekst, og fremmer noe som er stikk i strid med kristen tro og nesten 2000 år med kirkehistorie.
Hadde man hatt to syn på dette, burde man også gitt konservative prester muligheten til å fremme sitt syn på kirkens Facebook-side. De kunne snakket om bibelsk seksualetikk og Jesu budskap om omvendelse og tilgivelse av synd. Men jeg tror ikke at et slikt budskap ville blitt tolerert i Den Norske Kirke. Når man åpnet for vigsel av likekjønnede, var resultatet to ulike syn som sterkt motsier hverandre. Det ene får alltid plass over det andre og resultatet er ett syn. Selvsagt kan man mene at ekteskapet er mellom mann og kvinne, men dersom man vil ytre det må man vente hard motgang.
LES OGSÅ: 45 prester: – Vi slår ring om Mikael Bruun
Jeg kunne aldri blitt prest i DNK
Derfor kunne jeg aldri med god samvittighet blitt prest i Den Norske Kirke. Som prest er man kalt til å veilede i den sunne lære og til å vise til rette dem som sier imot. (Titus 1:9) Paulus formaner Timoteus og sier: Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning! (2. Tim 4:2).
Å veilede i den sunne lære innebærer å løfte frem en bibelsk syndsforståelse, seksualetikk og frelsesforståelse. Som prest er jeg derfor kalt til å forkynne at ekteskapet er mellom mann og kvinne, at abort er ondskap i Guds øyne og at sex hører ekteskapet til. Da Bjarne Gustad i en konfirmanttale tok opp noen av disse temaene, måtte biskop Olav Øygård komme med en offentlig beklagelse. Gjengitt i Vårt Land 04.09 står det: «Jeg tar avstand fra budskapet presten kom med i gudstjenesten, det er ikke i tråd med hva kirken står for. Jeg vil beklage overfor konfirmantene og deres familier og gjester». Her ser vi to ulike syn i konflikt med hverandre, og det ene vil alltid råde over det andre.
Mitt råd til Mikael Bruun
Så selv om jeg har stor respekt for Mikael Bruun og andre som forsvarer bibelen, er mitt råd at de som setter Guds ord og troen høyt, bør melde seg ut av Den Norske kirke, og finne seg en kirke som deler deres teologiske fundament.
LES MER:
[ Presteforeningen vil ha slutt på tilpasninger for menn som ikke vil samarbeide med kvinner ]
[ Biskop Nordhaug: «Dramatisk å nekte motstandere av kvinneprester i DNK» ]
[ Teologistudenter: Det er oss Mikael Bruun reserverer seg mot ]
---
Fakta:
---
