Flere hender i kriminalomsorgen

Tre av fire (75 prosent) av ansatte i norske fengsler mener arbeidet med tilbakeføring er blitt dårligere, ifølge en spørreundersøkelse blant organiserte i Norsk fengsels- og friomsorgsforbund som Actis har gjennomført. Flesteparten av de spurte har mer enn ti års fartstid i kriminalomsorgen. Funnet er alvorlig, med tanke på at tilbakeføringsarbeidet til samfunnet er en av kriminalomsorgens aller viktigste oppgaver. En god rehabilitering sparer ikke bare den enkelte innsatt for en vanskelig livssituasjon og nok et fengselsopphold, men også samfunnet for millionbeløp.

For å lykkes med tilbakeføringsarbeidet må hjemkommunen kobles tidligere og tettere på den innsatte, slik at de ikke løslates uten at det er lagt til rette for bolig, arbeid, videre sosialfaglig hjelp og annen nødvendig oppfølging. Dessverre mener de ansatte, som har deltatt i undersøkelsen, at kvaliteten på tilbakeføringsarbeidet har blitt dårligere de to siste årene.

Sårbar overgang

Dette er urovekkende. Særlig når vi vet at overgangen til et liv i frihet kan være svært vanskelig for mange. Om lag halvparten av de som soner, har brukt rusmidler daglig det siste halvåret før innsettelse. Toleransen for rusmidler senkes etter kort tid med opphold i bruk. Forskning viser at risikoen for overdose er særlig høy den første uken etter løslatelse. Liv kunne vært spart hvis behandlingen og tiltakene som settes inn i fengslene var gode nok, og at samarbeidet med kommunens omsorgsapparat på utsiden fungerer.

Dårligere helsetilbud

En stor andel av innsatte viser tegn på psykiske lidelse. De har rett på den samme tilgangen til primær- og spesialisthelsetjenesten som alle andre. Senest i 2019 fremmet Sivilombudsmannen en særskilt melding overfor Stortinget der det blant annet rettes kritikk mot at syke innsatte ikke får helsehjelp. Vi forventet at det siden har vært en merkbar satsing på å rette opp situasjonen. Men bare 5 prosent mener tilbudet til innsatte med rusavhengighet eller psykiske lidelser er blitt bedre. Tre av fire (73 prosent) av de ansatte i vår undersøkelse mener faktisk at helsetilbudet til denne sårbare gruppa er blitt dårligere de to siste årene. Det er skuffende.

De siste tiårene er det utviklet en rekke tiltak innenfor kriminalomsorgen for å ivareta innsatte med alvorlig rusmiddelbruk, som soning i behandlingsinstitusjon, rusmestringsenheter i fengslene og tilsvarende.

Men de ansatte mener likevel at innsatte med rus- og helseutfordringer har fått et dårligere tilbud. En viktig årsak er effektiviseringen av offentlig sektor, den såkalte ABE-reformen, iverksatt av dagens regjering. En analyse fra Oslo Economics & Agenda Kaupang viser at reformen har bidratt til trangere økonomi, redusert bemanning, en mer krevende driftssituasjon, økning i innsatte som krever flere ressurser, samt flere administrative oppgaver i førstelinjen i fengslene. Dette har medført en drastisk nedgang i programvirksomheten og andre tiltak blant innsatte som skal forebygge ny kriminalitet.

Effektivisering framfor innhold

Når regjeringspartiene viser til økt satsning på kriminalomsorg de siste åra, handler dette primært om bygg, vedlikehold, effektivisering og soningskø. Regjeringen har også pumpet inn mye penger i opptrappingsplanen for rus, som også er midler som skulle økt innsatsen i fengslene og i kommunenes mottaksapparat. Men det ser altså ikke ut til at pengene har blitt brukt på en måte som merkes for rusavhengige som sitter inne.

Vi trenger flere hender i fengselsomsorgen. Flere tilgjengelige folk som kan gjøre det viktige miljøarbeidet, koble tjenestene sammen og ivareta sikkerheten for innsatte og ansatte. Når statsbudsjettet for 2021 snart legges frem, mener vi det må satset betydelig på flere rusmestringsenheter og mer bruk av soning i behandlingsinstitusjoner, slik at den innsatte får et tilpasset tilbud utfra egen helsesituasjon.

Kriminalomsorgen må skjermes for fremtidige avbyråkratiserings og effektiviserings kutt. Bemanningen må økes, slik at innsatte får bedre oppfølging, også i forberedelsen til et liv utenfor fengsel. Det vil være bra for den enkelte. Og det vil være bra for samfunnet.

Kronikken er skrevet i fellesskap med Asle Aase, forbundsleder i Norsk fengsels- og friomsorgsforbund.