Orgel - hva er viktigst?

Orgelet – hva er viktigst?

Striden mellom konservative organisters og liberale organisters syn på hva som er best å satse på som kirkens hoved-instrument – pipeorgel eller digitalt orgel, - bygger på feile premisser: Det ene mot det andre. Mitt syn er som følger: Et pipeorgel må bare sammenlignes med andre pipeorgler. Og et digitalorgel må bare sammenlignes med andre digitalorgler. Det går på kvalitetsforskjeller mht. så vel håndverk som det klanglige – uansett kategori. Det finnes både svært gode, middels, og dårlige i begge kategorier.

Selv om de skal dekke det samme behov i det sakrale rom, og låter tilforlatelig likt, bygger de på vidt forskjellige konstruksjons-prinsipper. I pipeorgelet er hovedsaken at luften i de forskjellige piper og fløyter settes i bevegelse, og det dannes en tone som kan høres. Klangfargen dannes ut fra materialet pipen er laget av, diameter og lengde, samt utformingen. I digitalorgelet er det klangfargenes digitale signaler som får høyttalernes membran til å vibrere, og luften foran høyttaleren settes i bevegelse, og tonene høres klart og tydelig. At opptak fra pipeorgler (sampling) er det mest vanlige som anvendes hos orgel-byggere som Johannus, Allen, Roland, Content m.fl.), er helt akseptert – det skal jo klangmessig låte som pipeorgel. Det er bare italienske Viscount som faktisk bygger/modellerer klangen fra pipene (Physis Modeling), og således får med de ørsmå frekvensene mikrofoner ikke fanger opp.

Lyd er altså luft i svingninger. Raske svingninger gir lyse, høye toner, og saktere svingninger gir lave, mørkere toner. Uansett hvilken hoved-kategori orgel man liker best, eller må velge, er fysikkens lover mht. lyd de samme. Den ene måten å skape den hørbare lyd på, er like ekte og naturlig som den andre. Det er like ekte lyd fra en høyttaler som fra en fløyte, en streng, en klingende klokke osv. Ingen kan påstå at en god høyttaler er dårligere til å gjengi et instrument, enn instrumentet selv. En del vil hevde det, men uten holdbare argumenter.

Og så til kirkerommet eller kapellet. Hva er viktigst? Er det det at orgelet skal være allsidig, kunne akkompagnere menighet, kor, solister m.fl., og til liturgi og som solo-instrument som låter vakkert i tilhørernes ører? Og attpåtil gi de ansvarlige (kirkeverge, organist, rådmann) minst mulig hodebry mht. bl.a. vedlikehold, stemming, temperatur, luftfuktighet , mus osv.? Eller er det det at det SKAL være EN BESTEMT kategori orgel – koste hva det koste vil, og at kirkemusikers prinsipp er viktigst, uansett argumentene nevnt ovenfor?

Har Fellesrådet de millioner som kreves til anskaffelse av nytt pipeorgel, så er jo det veldig bra – dersom de tenker kvalitet, variasjonsmuligheter (stemmer/registre/fri-kombinasjoner o.l.) De må også ta med i regnestykket fremtidige kostnader til vedlikehold m.m. Det samme gjelder som regel total-restaurering. Har ikke Fellesrådet de nødvendige millioner, er det på ingen måte noe mindreverdig å velge digital løsning. Også her må man tenke kvalitet. Høre litt på andres erfaring, f.eks. i Sverige – der digitale løsninger har beriket den svenske kirkemusikken, med store variasjonsmuligheter, fornøyde organister og menigheter.

Det er hensynet til det faktiske behov, økonomi, vedlikehold, plassering og anvendelighet som må veie tyngst på vektskålen. Og i lys av dette må kategori orgel velges. Organister, kantorer og kirkemusikere må lære å betjene begge kategorier orgel. De har svært mange fellestrekk rent betjenings-messig. Mht. gamle utskiftbare orgler, kan fasade-pipene ofte bevares, og høyttalere plasseres bakom. Det er musikken i kirkerommet som teller. Om hvordan orgel-lyden fysisk frembringes, bør spille mindre rolle. Vakker musikk – uansett kategori!

Terje Haugom, pensjonert organist, Bjørgvin.  [[Krohnåsv. 62, 5239 Rådal. 98847162]]