Ole Jakob Løland
Postdoktor ved Det teologiske fakultet og førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket, UiO
«Hvorfor planlegger 82 prosent av hvite, evangelikale kristne å stemme på en lystløgner som ikke vet opp-ned på Bibelen?» spør Vårt Lands kommentator Håvard Nyhus 12. august.
En hel verden ble sjokkert av valget av Donald Trump som USAs president i 2016. Mange ble også overrasket over at USAs evangelikale kristne sluttet opp om Trump i hopetall på den skjebnesvangre valgdagen for fire år siden. Troende med store idealer om en Kristus-lik livsførsel omfavnet en kandidat som var kjent for alt annet enn en moralsk ren sti. Ifølge Pew Research Center stemte hele 81 prosent av dem på Trump – faktisk enda flere enn de evangelikale som i sin tid stemte frem George W. Bush.
Siden Trumps valgseier har andelen kristne evangelikale i USA ifølge forskningsinstituttet sunket ytterligere. Har de blitt for få til å sikre Trump valgseieren? Og vil de egentlig gi forretningsmannen gjenvalg som nasjonens suverene leder?
• LES OGSÅ: Et hint til den svarte velgergruppen, sier USA-kjenner om Kamala Harris
Sekulariseringen akselerer
For å være et industriland med et så høyt velstandsnivå som USA har, så er verdens supermakt samtidig et usedvanlig religiøst samfunn. Selv om mye tyder på at amerikanerne har overdrevet sin kirkegang, har den religiøse aktiviteten vært høy. Men nå har sekulariseringen i USA akselerert.
Flere oppgir at de ikke har noen religion og det var denne gruppen som var minst tilbøyelig til å stemme på Donald Trump ved forrige valg. Når gruppen mennesker uten religiøs tilknytning øker, så kan også det ramme det religiøse grunnfjellet til Republikanerne. Er det sekulariseringen som skal redde USA fra Donald Trump?
Det er besnærende enkelt å tenke at jo mindre religion det er i USA, jo mer taper Trump og høyresiden. Det er feil fordi noen av de sterkeste motkreftene til Trump er religiøse. Men antakelsen dekker også til en annen realitet – at det var de minst religiøse republikanerne som mest iherdig støttet Trump i nominasjonsvalget. Det var de som sjelden gikk i kirken og samtidig identifiserte seg som evangelikale kristne som tippet nominasjonen i Trumps retning.
Kulturkrigen skremmer bort
Hvordan den religiøst baserte kulturkrigen omkring abort, bønn i skolen, darwinisme og homofiles rettigheter har påvirket amerikaneres tilhørighet til religion er en av de mest brennbare forskningsspørsmålene på dette feltet i dag. Flere forskere ser nå en sammenheng mellom den militante polariseringen som det kristne høyre i USA har bidratt til og den økende aversjonen mot organisert religion. Unge amerikanere har vokst opp i et samfunn hvor merkelappen «kristen» i økende grad har blitt et synonym for en homofob abortmotstander. Det vil mange slippe å måtte være.
Den største kirken i USA, den katolske, har i årenes løp intensivert sin motstand mot den liberale abortlovgivningen, for eksempel ved symboltunge sanksjoner mot katolske politikere som har blitt nektet nattverd på grunn av sitt abortsyn (som John Kerry og Nancy Pelosi). Det har bidratt til at mange troende i realiteten har blitt ensaksvelgere – og i abortkampen sender det dem rett i hendene på republikanerne. 60 prosent av hvite katolikker stemte på Trump (ifølge Pew) og mange av dem var fullt klar over at Trump lovet å utnevne abortmotstandere i de avgjørende posisjonene i USAs høyesterett.
Religionen virker på denne måten polariserende før den samme polariseringen slår tilbake på religionen selv fordi rommet for religiøsitet i USA blir snevrere. Samtidig tyder en del på at også de som gradvis forlater den evangelikale kristendommen, med sine sterke fiendebilder overfor et moderne og gudsfiendtlig amerikansk samfunn i moralsk forfall, ikke blir mer tolerante av å bli mindre religiøse. De ser snarere ut til å sekularisere fiendebildene sine av «oss mot dem».
Oss mot dem
Erfaringen av å bli marginalisert som konservativ kristen av et liberalt storsamfunn blir ikke nødvendigvis dempet, men omformet til andre opplevelser av marginalisering som hvit, middelklasse eller arbeider.
Det kristne høyre har i både kirke og politikk dyrket forestillinger om et samfunn tuftet på tradisjonelle, kristne verdier som er inkompatibelt med det gudløse status quo som de sekulære og liberale urettmessig har påtvunget et opprinnelig kristent land. Guds vilje har stått mot menneskers synd, den nåværende verden mot den kommende verden – informert av millenaristiske og apokalyptiske understrømninger som nører opp under en vaktsomhet og mistenksomhet overfor storsamfunnet. Det har vært oss eller dem – uten rom for kompromiss og forhandling. Du forhandler ikke om Guds ord.
• LES OGSÅ: «Hvorfor planlegger hvite, evangelikale kristne å stemme på en lystløgner som ikke kan Bibelen?»
Kristennasjonalistisk ideologi
I kjølvannet av den religiøst basert kulturkrigen som det hvite, kristne USA var i ferd med å tape, så de en ny mulighet med Trumps kandidatur. Når de evangelikale gikk mann av huse for å stemme frem Trump indikerer det at Trumps brudd med den tradisjonelle, republikanske sivilreligionen gikk rett hjem.
Tiden var kommet for å appellere til de hvite kristnes likefremme nasjonalisme i stedet for å kombinere en tydelig kristen tro med en multireligiøs åpenhet – slik George W. Bush gjorde. Noen religionsforskere har da også funnet data om Trump-velgernes beveggrunner i 2016 som viser at kristennasjonalistisk ideologi var viktigere for dem som helhet – og ikke bare for de evangelikale – enn misnøye med økonomi eller skepsis til innvandring.
Det gjør religion til en viktig faktor. For det betyr at det er en populær form for kristen nasjonalisme i USA som politikere kan appellere til i årene som kommer, for den hvite kristendommens hegemoni i USA er allerede historie. Nostalgien om den hvite og kristne fortiden landet angivelig ble bygget på kan dyrkes til det ekstreme. Verdivelgerne kan avløses av nostalgivelgerne med blikket rettet mot en fortid da en ekte president var en hvit protestant.
Kampen mot abort
Til tross for all nostalgi som Donald Trump har vekket om forgangen kristen storhet så har USAs 45. president også blitt oppfattet av mange kristne i USA som en forkjemper for religiøse kjerneverdier. Selv om mange ser at han ikke holder det åttende bud og har brutt det sjette ved to anledninger, så ser de også at han holder valgløfter i de viktigste verdikampene.
For religiøse som har forholdt seg til den amerikanske offentligheten mer som en kamparena enn et forum for meningsutveksling sjokkerer ikke Trumps tvitring og stil like mye. Det er tross alt kampen for det ufødte liv som står på spill i Trumps presidentskap for mer verdikonservative høyesterettsdommere. Det er et spørsmål om liv eller død. Og mange Trump-velgere forstår hvor varige endringene i USA kan bli med verdikonservative dommere som er beredt til å reversere Roe vs. Wade fra 1973.
Selv de ivrigste kirkegjengerne blant republikanerne som hadde foretrukket Ted Cruz eller Marco Rubio fremfor Donald Trump kan være klare til å svelge mange kameler for at det ufødte livet skal vinne over «dødens kultur» (som pave Johannes Paul II kalte kulturen som legaliserte abort). Og når Israels ambassade flyttes til Jerusalem viser Trump nok en gang hvilket effektivt politisk instrument han kan være for det evangelikale prosjektet for USA. Du trenger ikke å elske mannen for å like politikken hans. Som en god handelsmann leverer Trump varene for det kristne grunnfjellet.
• LES OGSÅ: Dette er republikanerne som gjør alt for å stanse Donald Trump
Joviale Joe
Men den kanskje viktigste fordelen til Trump fra 2016 er borte. Ifølge Pew oppga de evangelikale velgerne at den mest tungtveiende grunnen til å stemme på Trump var at han ikke var Hillary Clinton. Kvinnen som ble advart mot av Denvers erkebiskop som «aggressively pro-choice» i abortsaken virket avskrekkende på en måte som en Joe Biden med en tidligere restriktiv holdning i det samme spørsmålet ikke vil være.
Mens metodisten Hillary er kroneksempelet på en feminist uten forståelse for abortmotstandernes konservatisme er katolikken Joe en jovial fyr som kan møte verdikonservative på halvveien – fordi han har trekk av dem selv. Det er viktig overfor afroamerikanske kristne som ikke vil bli tatt for gitt som demokrater.
Som alle andre må de også overbevises om at USA trenger en demokratisk president, kanskje særlig fordi afroamerikanske velgere som tenderer til å stemme demokratisk er langt mer konservative enn hvite demokratiske velgere i spørsmål som abort og ikke minst likekjønnet ekteskap.
Massedød kan felle Trump
Ensaksvelgere er ofte enøyde i sin kompromissløshet i politikken. De stemmer for én sak uansett og blant religiøse amerikanere peker abortsaken seg mest ut. Det er for mange et spørsmål om å ikke drepe. Men en stor krise kan bevege.
Da Obama ble valgt var det finanskrise. Nå er det en annen krise hvor i manges øyne selve livet står på spill. Når covid-19-pandemiens mørke skyer forårsaker massedød i USA kan man spørre seg om denne tragedien vil ha kraft til å bevege disse velgerne i en annen retning enn dit kulturkrigen brakte dem – til Republikanerne. Og får Biden det som han vil, så vil et vedvarende fokus i valgkampen være Trumps håndtering av pandemien.
Da kan det religiøse trumfkortet miste noe av sin verdi. Da vil det kanskje ikke lenger være nok å holde oppe en bibel. For da står liv og død stå på spill i selve valget av en president.
LES MER:
• «Erdogan kastar ut kristne og misjonærar, og gjer Hagia Sofia til moské. Det går gal veg i Tyrkia»
• Dramatisk fall i flyktningar til USA: 90 prosent færre kristne forfølgde får innpass
• Norskamerikaner: «Jeg ble banket opp av politiet i New York. Traumene forlot meg aldri»
