Verdidebatt

Haugianerkvinnen som startet kampen for likestilling

Sara Oust sto for en «rik og sund kristendom», og var et medmenneske som representerte noe annet enn strenghet og straff.

Ingrid Petronille Røe

Inger Karin Røe Ødegård

Pensjonister

I vår tid kan Sara Oust (1778-1822) beskrives som en foregangskvinne når det gjelder både samfunnsmessige og kvinnepolitiske forhold. Hun bodde i Vingelen og var haugianernes leder i Nord-Østerdal. Bevegelsen stod sterkt i dette området, og utmerket seg med kvinners fremtredende rolle.

Finn Wiig Sjursen beskriver Sara som kanskje den mest kjente og avholdte av pionerpredikantene i Norge. Hun framstår som en modig kvinne med integritet og pågangsmot. Følgende stikkord blir ofte brukt i beskrivelsen av henne: Evnerik, talefør, vinnende vesen, god samtalepartner og sjelesørger samt flink når det gjaldt praktiske gjøremål.

Sara tiet ikke i forsamlinger, og hun holdt seg heller ikke til datidens naturlige gjøremål for kvinner. Hun ble ofte brukt som rådgiver og talskvinne av de som hadde behov for å ta opp saker med øvrigheten.

Sosial entreprenør

En sosial entreprenør kjennetegnes av at vedkommende ser muligheter, gjør noe aktivt med dem og skaper verdier for flere enn seg selv. Sara Oust kan beskrives som en sosial entreprenør.

Hun startet gruvedrift i samarbeid med andre haugianere, noe som resulterte i bedre levekår for mange. Sara arbeidet for at folk skulle få det bedre både materielt og åndelig.

Hun skapte også merverdi av de mulighetene som fantes, blant annet ved å produsere smør og ost. Produktene ble solgt på Røros og i Trondheim.

LES OGSÅ: Ytringsfridomen var eit privilegium for dei få i Noreg. Så kom haugianarane.

Haugiansk feminisme

Den haugianske feminismen blir omtalt som en grasrotfeminisme der mobilisering og ikke offentlige posisjoner var målsettingen. Hans Nielsen Hauges kvinnesyn fikk stor betydning for Sara Ousts liv.

Han var for likestilling mellom kjønnene, noe som var et radikalt standpunkt på den tiden. Hauge var først og fremst opptatt av likeverd. Dag Kullerud hevder at han må ha vært en av de første som bidro til likestilling. Det er oppsiktsvekkende at kirkehistorien har viet Hauges syn på kvinners rolle og haugianerkvinnene så lite oppmerksomhet.

Edvard Hoem mener at likestillingskampen ikke startet på 1880-tallet, men allerede på slutten av 1700-tallet. I denne forbindelse viser han til Sara Oust og de andre kvinnelige lederne i haugianerbevegelsen.

Noen haugianere skal ha oppsøkt Hauge på en av hans reiser gjennom Gudbrandsdalen. De mente det var uverdig at Sara reiste rundt og snakket på møter, fordi hun var kvinne. Men det var ikke noe støtte å hente hos Hauge. Ved flere anledninger skrev han til sine venner at mannen måtte lære seg huslige gjøremål og kvinner utearbeid. Dette fordi det kunne bli bruk for slike ferdigheter i forbindelse med sykdom eller krig.

I tiden etter den første generasjonen med haugianere forsvant de kvinnelige predikantene. Mange av kirkens menn uttalte seg svært negativt om kvinners forkynning i haugianerbevegelsen. Biskop Anton Christian Bangs karakteriserte kvinnenes virksomhet som et misgrep.

Verdier i haugianerbevegelsen

Noen sentrale stikkord når det gjelder Hans Nielsen Hauges verdier og holdninger var fellesskap, ytringsfrihet, solidaritet, omsorg, inkludering, demokrati, etikk, likeverd, samfunnsansvar, menneskerettigheter, entreprenørskap, likestilling, myndiggjøring, nøysomhet og vern av naturressurser.

Det var maktpåliggende for Hauge at bevegelsen skulle preges av fellesskapsfølelse og omsorg, ikke egoisme og individualistiske holdninger. Han praktiserte inkluderende arbeidsliv. Det ble ansatt kvinner, mennesker med nedsatt funksjonsevne, barn og eldre. Haugianerne skulle tjene sine medmennesker og hjelpe andre til bedre levekår. Det overordnede prinsippet var hjelp til selvhjelp.

Hauge tok et oppgjør med materialisme. Han mente at eiendom, kapital, evner og arbeidskraft skulle forvaltes slik at det fikk positiv virkning for fellesskapet, både i det haugianske nettverket og storsamfunnet. Det var viktig for ham at organisasjonskulturen skulle preges av verdier, selvstyrte medarbeidere og et godt arbeidsmiljø.

Myndiggjøring stod sentralt. Haugianerbevegelsen bidro til at mange etter hvert turte å stole på egne krefter og handle på selvstendig grunnlag. Mange av de verdiene og holdningene som Hans Nielsen Hauge og bevegelsen stod for er like aktuelle i dag.

LES OGSÅ: Forfattar: – Haugianarane braut reglane for kven som får lov til å snakke

Trussel mot det bestående

Hans Nielsen Hauge og haugianerne ble en folkebevegelse som representerte en trussel mot det bestående. De ble holdt under stadig oppsyn og forfulgt. I januar 1805 ble Konventikkelplakaten lest opp tre ganger ved Vingelen kirke.

Dette var en forordning fra 1741 som innebar at presten, kateketen eller en annen person som presten hadde godkjent, måtte være til stede på samlinger. Kvinner kunne ikke delta uten tillatelse fra mannen. Menn og kvinner kunne ikke være på samme møte. Det var forbudt å reise omkring alene eller sammen med andre. Ifølge Konventikkelplakaten skulle især kvinner og ugifte holde seg hjemme.

Medmennesket Sara Oust

Biskop Anton Christian Bangs Hauge-biografi fra 1874 la grunnlaget for synet på Hans Nielsen Hauge og haugianerne. Bang tolket ham inn i den Johnsonske pietistiske vekkelsesbevegelsen, noe som ga et fortegnet bilde. Bang omtaler også Hauges opprør mot prestene som teologisk strid.

Dag Kullerud og Ole Andreas Mølleløkken mener imidlertid at det mer er å forstå som et opprør mot embetsverket. Kullerud hevder at Hauge flyttet religionen og bruken av den fra øvrigheten til folket, noe han omtaler som revolusjonært i et eneveldig system. Haugianerne representerte en åndelig frigjøring.

I bygdeboka for Vingelen heter det: «Me møtar i Sara Oust og hennar livsførsel ein rik og sund kristendom. Det er ei songglad sjel som blenkjer fram i skuggen av krig, dyrtid, og åndeleg trongsyn». Sara framstår som et medmenneske som representerte noe annet enn strenghet og straff.

LES OGSÅ: 

• Eitt år med kvinneleg prest var nok for soknerådsleiaren

• Norge har langt færre kvinnelige prester enn Sverige

Etterspør flere kvinnelige prester

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt