Verdidebatt

Frivilligheten integrerer innvandrere

Det bør støttes mer opp om initiativer som bidrar til at innvandrere får et sterkere fotfeste i det norske samfunnet.

Nataliya 
Yeremeyeva

Sosiolog og frivillig med innvandrer-
bakgrunn

Fortellingene om innvandrere som ikke er godt nok integrert i Norge er mange. Like mange er strategiene innvandrere bruker for å lykkes. En av strategiene jeg selv prøvde, var å bruke frivilligheten for å bli bedre integrert.

Integrering er et mye diskutert begrep. Det er tvetydig og ikke ordentlig definert, verken i Norge eller andre europeiske land. Samtidig brukes begrepet aktivt i politikk, statistikk og analyse, og er et sentralt tema i diskusjoner om innvandrere og deres rolle i det norske samfunnet.

Sto uten jobb

Regjeringen er opptatt av å finne effektive måter­ å legge til rette for god ­integrering. I disse dager er en ny integreringslov til behandling i Stortinget som vil ha stor betydning for nyankomne flyktninger. Andre innvandrergrupper må i stor grad fortsatt finne sin egen vei for å sikre deltakelse i samfunnsliv og arbeid.

For omtrent et år siden bestemte jeg meg for å være frivillig på Caritas ressurssenter for innvandrere i Oslo. Jeg tenkte ikke så mye på fordelene med frivillighet. Som sosiolog med forskningsinteresse på innvandringsfeltet, hadde jeg lyst til å få praktisk erfaring og ikke minst bidra til å gjøre en forskjell i samfunnet. Men jeg tenkte­ ikke at frivillig arbeid kom til å forandre min forståelse av integrering i praksis.

På det tidspunktet var jeg selv på jakt etter fast jobb. Jeg snakket med flere andre frivillige veiledere på ressurssenteret. Mange hadde innvandringsbakgrunn. De fleste hadde høyere­ utdanning og snakket flere språk flytende. Likevel sto de lenge uten jobb. De veiledet ­besøkende i mange ulike spørsmål om livet i det norske samfunnet og bidro gjennom sitt ­arbeid med å hjelpe andre med å bli bedre integrert. «Men er de selv godt integrerte?», tenkte jeg ofte.

Tilbyr nettverk

Innvandreres oppfatning av om de selv er godt integrerte, er vel så komplisert som integreringsbegrepet i seg selv. Det handler mye om selvtillit. Mange frivillige veiledere hos Caritas mangler betalt jobb. De fleste ser på jobben­ de gjør som en mulighet til å lære bedre hvordan det norske­ systemet fungerer. Det å være fullt integrert betyr ikke at man skal kunne og vite alt. Det som er avgjørende er å vite hvordan man kan finne ­informasjon for å klare seg i det norske­ samfunnet.

I løpet av de siste månedene har jeg sett at å være frivillig kan gi forskjellige gevinster og ressurser til innvandrere. Erfaringen ser bra ut på CV, og det er helt klart et pluss. Frivillig arbeid skaper også mening og noe å stå opp til om morgenen, som mange mangler mens de er uten jobb.

Men frivillighet er enda mer enn det. Frivillige organisasjoner som møteplasser og integreringsarenaer er den sentrale ideen i det regjeringen kaller «hverdagsintegrering» i sin integreringsstrategi 2019-2022 «Integrering gjennom kunnskap». Alle frivillige jeg har snakket med, bekrefter at den største ressursen frivillighet tilbyr, er nettverk. Fra min erfaring er Caritas en viktig møteplass for ulike personer – besøkende, frivillige, ansatte, representanter for forskjellige organisasjoner, arbeidsgivere, og så videre. Alle har en viktig rolle og mulighet til å bidra.

Betydelig ressurs

En gang spurte jeg en kollega hva Caritas betyr for henne. «Caritas er det eneste stedet hvor min utenlandske opprinnelse gjør ­jobben min mer meningsfull», sa hun. Frivillighet gjør det mulig for innvandrere som har spesiell kompetanse, men som fore­løpig befinner seg uten jobb, kan være integreringsagenter mens de selv også blir bedre integrert.

Denne doble integrerings­mekanismen er en betydelig ressurs som kan brukes videre av politikere og beslutnings­takere for å ytterligere styrke opp om den norske modellen. Mitt håp er at frivillige og sivilsamfunns­organisasjoner der innvandrere selv er involvert, får mer oppmerksomhet og støtte i ­integreringsarbeidet. Det norske­ samfunnet har mye å vinne på å promotere integreringsarbeid hvor innvandrere selv får mulighet til å bidra­ ­aktivt.

LES MER: …

Elise Kruse: «Ikke et eneste menneske med en annen hudfarge i kirkas øverste maktorgan. Det er oppsiktsvekkende»

«Ett år samfunnstjeneste hadde vært godt for ungdommen»

Olaug Bollestad: «Da krisen traff oss, kastet frivilligheten, kirken og andre seg rundt»

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt