Er dette virkelig norsk moral anno 2020?

Inge Eidsvåg

Tidligere rektor på Nansenskolen

Noen ting bør ikke glemmes, men sies igjen og igjen. I en overfylt flyktningleir på øya Lesvos i Hellas lever 7500 barn under forhold som ingen barn bør oppleve. Mer enn 1000 av dem er enslige mindreårige.

De mangler omsorg, mat, sanitæranlegg og medisiner. Trusselen fra Covid-19 forverrer situasjonen. Disse barna har mistet alt. Nå mister de også sin barndom.

Hellas tryglet

To ganger har Hellas tryglet Norge om å ta imot 150 av de mest sårbare barna. Begge ganger var svaret nei. Vi ønsket ikke å bidra til «relokalisering av migranter», som det het i Justisdepartementets antiseptiske språk.

Da engasjerte folk seg. Den 6. april ble 46.350 underskrifter på oppropet «Evakuer barnefamilier fra Moria nå!» overlevert til regjeringen. Blant disse var 19 tidligere statsråder fra alle partier (unntatt Frp).

Mer enn 100 kommunestyrer, blant dem Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, signerte oppropet. Det samme gjorde alle landets biskoper, samt brede, folkelige organisasjoner som Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Norske Kvinners Sanitetsforening, SOS Barnebyer og Amnesty, for å nevne noen.

• LES OGSÅ: Norge gjør at ingen av Moria-barna vil bli hentet hit i løpet av 2020

8-10 land

26. mai kom meldingen om at regjeringen likevel vil bidra til å hente sårbare barn og familier til Norge. Når og hvor mange ble det ikke sagt noe om. Dessuten krever regjeringen at 8-10 land må ha realisert sine forpliktelser til å ta imot flyktninger – før Norge vil hjelpe. En besynderlig betingelse! Er dette virkelig norsk moral anno 2020?

La oss tenke oss at noen unger i landet Tellus bader i ei elv, der de ikke har lov til å bade. Plutselig blir to av dem tatt av strømmen og ført nedover. På elvebredden, litt lenger nede, er flere voksne vitne til det som skjer. Noen av dem, blant dem noen norske, har gummibåter. Skal de forsøke å redde de to barna?

«Nei, vent nå litt,» sier de norske som eier båten. «Bare hvis to andre båter legger ut først, vil vi bli med.» En nordmann som ikke eier båten, er enda hardere. «Hvis vi redder de to, vil det være en invitasjon til andre unger som også har lyst til å bade i elva. Her må vi tenke på konsekvensene. Dessuten kan ikke vi, som bare har én båt, hjelpe alle barn som er i ferd med å drukne i verden.»

• LES OGSÅ: Ny Moria-uenighet mellom regjeringspartiene: Vil ikke telle med Storbritannia og Sveits

Fridtjof Nansen

En gang levde det i Norge en mann som het Fridtjof Nansen. Han var polarhelt og fredsprisvinner. Han satte aldri som betingelse at andre måtte hjelpe først.

I august 1921 fikk han en forespørsel fra Det internasjonale Røde Kors om han ville stille seg i spissen for en hjelpeaksjon for millioner av sultende mennesker i Russland. Nansen klarte ikke å si nei, til tross for at han nå hadde ønsket å gjenoppta sitt vitenskapelige arbeid.

Da han tryglet om økonomisk støtte fra andre nasjoner, var svaret som oftest nei. De kalte ham naiv og godtroende. Deres viktigste argument var at hjelp til de sultende også ville bety støtte til Bolsjevik-regimet.

Nestekjærlighet er realpolitikk

I julehelga 1921, heime på Polhøgda, skrev Nansen en artikkel om dette arbeidet. Overskriften var Nestekjærlighet. Her tok han et oppgjør med de politikerne som anklaget ham for manglende realisme:

«Ja, realpolitikk; jeg er også realpolitiker, - av hele mitt sinn, jeg interesserer mig levende og utelukkende for virkelighet. Men ingen realpolitikk i et civilisert samfund er tenkelig uten på grunnlag av nestekjærlighet, - gjensidighet, hjelpsomhet, tillit. Det er den klippe hvorpå alt menneskelig samkvem må bygge. … Jo, nestekjærlighet er realpolitikk, - den eneste mulige.»

Noen spørsmål bør stilles igjen og igjen: Tok Fridtjof Nansen feil, da han sa at nestekjærlighet er realpolitikk? Hvis vi i det rike Norge ikke vil være blant de første til å hente ut foreldreløse barn fra Moria-leiren, hvem skal være det da?

LES MER OM HÅNDTERINGEN AV MORIA-LEIREN:

• Moria-aktivister går hardt ut: «Frekt og nedlatende av Erna Solberg»

• Trodde KrF-reklame var parodi

• Om Moria-enighet: «Nå er treneringen i gang fra justisminister Monica Mæland»

---