Henrik Guii-Larsen
John Marius Strand
Frida Adeleide Kvamme
Robin Christopher Solbakken
Mathilde Pernille Sennum Brownrigg
Simon Omsland Zakariassen
Sondre Karstad
Emma Caroline Hunstad
Bjørg Herdis Bøe Hansen
Ungdommens bispedømmeråd i Tunsberg
Det kan være vanskelig å velge om man skal konfirmeres, eller hvilken type konfirmasjon man skal ha, særlig med tanke på gruppepress og familiens ønsker. Rundt omkring i hele landet holder fortsatt mange 14–15-åringer på å ta et viktig valg. Noen har allerede bestemt seg, mens andre opplever valget som vanskelig og knytter det til stor sosial risiko. Før vi går nærmere inn på dette, vil vi si at vi har stor respekt for alle som ikke ønsker konfirmasjon eller som av religiøse eller andre årsaker ikke konfirmeres. Denne kronikken er først og fremst rettet mot de som enda ikke har bestemt seg om de vil konfirmeres, eller som må velge mellom humanistisk og kirkelig konfirmasjon.
MF vitenskapelig høgskole gjorde en undersøkelse i 2019 som viste at familietradisjoner og familiens ønsker er det viktigste, nest etter konfirmantens egne tanker. Vi har stort tro på at vi ungdom er i stand til å ta egne, gode valg. Men vi må få muligheten til å velge og til å gjøre vår opp egen mening, uten å bli mobbet eller ekskludert av den grunn.
Kirken for alle
Denne våren har vi vært i kontakt med flere ungdom som forteller at å bli konfirmert i kirken betyr at man er «superkristen». Vi vil gjerne benytte muligheten til å si at det er feil.
Kirkelig konfirmasjon er for alle som ønsker - om man tror, tviler eller er nysgjerrig på hva kirken eller hva den kristne troen er. Det finnes ingen «superkristne», og konfirmasjon i kirken handler ikke bare om Jesus og Gud, men også om livet og hvordan vi kan være der for hverandre og verden.
Vi i rådet er ulike, og har veldig ulike erfaringer, men alle hadde en bra konfirmasjonstid i kirken, og vi tror at de aller fleste vil få en god opplevelse som konfirmant i kirken, kanskje til og med få en opplevelse for livet.
LES OGSÅ: Menigheter vil motvirke brakkesyke blant unge. Nå bygger de kirker i dataspill
Dåp
Man trenger heller ikke å bli en veldig aktiv kristen for å konfirmere seg i kirken, og det er rom for deg uansett hvem du er. For å bli konfirmert må du være døpt, men det går faktisk an å døpe seg som ungdom hvis man ikke ble døpt som barn. Konfirmasjon i kirken er et tilbud og en mulighet til å utforske noe nytt og bruke tid på det sosiale, de store og små spørsmålene, på lek og moro og kanskje finne ro og hvile i en travel hverdag.
Dersom koronaen tillater kan man mange steder være med på konfirmasjonsleir. Det er ofte kjempegøy, og kanskje kan man få være med som leirleder året etter?
Lykke til
Uansett anbefaler vi deg å bruke litt tid på valget. Og det kan selvfølgelig være lurt å snakke med familie og venner, men også å sjekke ut nettsidene til de som tilbyr konfirmasjon slik at du vet litt mer hva du går til.
Vi ønsker deg et godt valg - og at du respekterer andres valg, enten det er å konfirmere seg humanistisk, kirkelig eller gjennom en annen liten eller stor markering. Lykke til!
LES MER:
[ Kirken anbefaler at konfirmasjoner blir utsatt ]
[ Human-Etisk forbund kan miste millionstøtte: – Dramatisk for konfirmasjonstilbudet ]
[ Ny undersøkelse om konfirmasjon: Unge i dilemma mellom egne, religiøse valg og familiehensyn ]