Min eneste mulighet var å publisere boken

Rolf Furuli

Tidligere eldste i Jehovas vitner og tidligere lektor i semittiske språk

Jeg har vært et Jehovas vitne (Jv) i 59 år. I denne tiden har jeg personlig aldri opplevd noe som er negativt eller vondt. Jeg har undervist studenter i bibelspråkene, og jeg har en inngående kjennskap til disse tekster. Derfor har jeg ingen tvil om at det eneste religionssamfunn som har en lære som helt er basert på Bibelen, er Jv.

Mer og mer makt

For 50 år siden var jeg med å innføre en ny organisasjonsform med eldste og menighetstjenere, som ligner den organisasjonsform vi finner i Det nye testamente. I mesteparten av det 20. århundre fungerte organisasjonen slik som de første kristne menigheter.

Men så begynte det samme å skje som skjedde i disse menigheter. Menn som ledet menighetene ga seg selv mer og mer makt inntil det oppsto en gruppe av biskoper, som nå var menighetenes ledere. I det 21. århundre har Det styrende råd (Dsr), Jehovas vitners øverste organ for åndelige spørsmål, gitt seg selv stadig mer makt, og i dag fungerer de åtte mennene rådet som en regjering med ubegrenset makt. De har makt over læren, over eiendommene og over pengene, og ingen kan reise tvil om noe av det de skriver eller gjør. Dette er et klart avvik fra organiseringen av de første kristne menigheter.

Sendte bok til rådet

Makten har Dsr brukt på mange positive forhold, men også til å innføre mange lover og regler som ikke er basert på Bibelen. De siste 15 år har det for eksempel vært en kampanje mot høyere utdannelse, og tusenvis av ungdommer har blitt presset til ikke å ta en slik utdannelse. Tusenvis av andre vitner er blitt ekskludert på grunnlag av lover som ikke er basert på Bibelen. I de senere år har jeg måttet sluke mange kameler, men jeg har vært lojal mot Dsr.

De siste par år har imidlertid situasjonen utartet i negativ retning. Derfor har jeg skrevet boken My Beloved Religion - And The Governing Body, som peker på flere alvorlige feil som Dsr har gjort og gjør. Boken ble sendt til Dsr, og jeg skrev at hvis Dsr ville begynne å ordne opp i de uriktige forhold boken påpeker, ville den ikke bli utgitt. Dette ble avvist.

LES OMTALE AV BOKA: Tar internt oppgjør med toppledelsen

Eksklusjon

Et konkret eksempel på den ekstreme holdning som Dsr har, kan vi se i forbindelse den måten ekskluderte og de som melder seg ut, behandles på. Eksklusjon fra den kristne menighet finner støtte i Bibelen i 1. Korinter 5:9-13; 6:9-11. Det blir vist at man ikke skal ekskluderes fordi man har gjort én eller flere alvorlige synder, men fordi man er gjennomsyret av slike synder. Bare onde mennesker skal ekskluderes (5:13).

Hvordan skal en som er ekskludert behandles? Kristne skal ikke ha omgang (synanamignymi) med vedkommende eller spise sammen med ham eller henne (1. Korinter 5:11-13). Dette viser at det skulle være en viss avstand mellom kristne og en som var ekskludert fra menigheten. Om en person som ikke var lydig mot Paulus' ord, sier 2. Tessaloniker 3:14: «Slutt med å omgås ham (synanamignymi), for at han må skamme seg.» Ordet «omgang», slik det blir vist her, betyr derfor ikke at man ikke må snakke med eller hilse på vedkommende, for vers 15 sier: «Betrakt ham likevel ikke som en fiende, men fortsett å formane ham som en bror.»

Vennlighet og omtanke

Det finnes imidlertid noen mennesker som kristne skulle behandle på en annen måte enn de som ikke var lydige mot Paulus og de som var ekskludert. Hvem var det? Disse personene kalles «forførere og antikrister» (2. Johannes 7) Dette var mennesker som aktivt gikk inn for å spre falsk lære, og de benektet «Jesus Kristus som kommet i kjødet». Johannes sier om en slik aktiv propagandist: «Ta ikke imot ham i deres hjem og hils ikke på ham.»

Poenget i det som er sagt ovenfor, er at kristne ikke skal ha omgang med dem som er ekskludert, men det er bare «forførere og antikrister» man verken skal hilse på eller ønske velkommen i sitt hjem.

Hvordan skal så kristne se på en person som vil melde seg ut av den kristne menighet og ikke lenger vil være en del av denne menigheten? Siden kristne skal vise kjærlighet til alle mennesker, skal de også vise en slik person vennlighet og omtanke.

Ekstreme standpunkter

Men Jehovas vitners styrende råd har en annen holdning. I bladet Vakttårnet for 15. september 1986, vises det til et sitat fra Jehovas vitners bok Aid to Bible Understanding: «De som med overlegg forlater den kristne menighet, blir en del av 'Antikrist'. (1. Joh, 2:18, 19)» Bladet fortsetter så: «En som med vilje og formelt trekker seg tilbake fra menigheten passer til denne beskrivelsen [av forføreren og antikristen i 2. Johannes 7]».

Det betyr at en person som stemmer ved valg, og derved blir sett på som en som har forlatt menigheten eller en person som sender et brev for å melde seg ut, blir satt i samme gruppe som forførere og antikrister. Dette er et av de ekstreme standpunkter som vi finner blant alle de lover og regler som det styrende råd har laget i tillegg til de bud og prinsipper som vi finner i Bibelen.

Konklusjonen er at ifølge Bibelen skal kristne ikke ha sosialt samvær med ekskluderte, slik som å spise et måltid sammen med dem. Men det er ikke noe grunnlag i Bibelen for at man ikke skal snakke med dem og hilse på dem. Personer som har trukket seg tilbake fra menigheten, skal man behandle på en kjærlig måte, slik man behandler alle mennesker. Som vi ser, er ikke Jehovas vitners behandling av ekskluderte og utmeldte basert på Bibelen, men på det styrende råds bestemmelse.

LES OGSÅ: Tidligere JH-medlem om Furuli-boka: «Det skjer i disse dager et lite jordskjelv i visse kretser innenfor Jehovas vitner»

God samvittighet

Nå er jeg blitt ekskludert på grunnlag av et bud som ikke er basert på Bibelen, men som er laget av Dsr. Grunnen er at jeg har skrevet den nevnte boken, som viser at jeg er uenig med og kritiserer Dsr. De tre som traff avgjørelsen, behandlet meg på en vennlig måte, men ingen av dem hadde lest boken. Det betyr at hvorvidt min kritikk var riktig eller gal, ikke ble vurdert. Men bare det faktum at jeg hadde kritisert Dsr offentlig, var grunnlag for eksklusjonen.

Det er selvsagt negativt å miste sine venner. Men for meg er det ingen katastrofe. Som eldste er jeg opplært til å gjøre noe med ting jeg ser i menigheten, som strider mot Bibelen. Nå har jeg avdekket mange ting på toppen av organisasjonen som strider mot Bibelen. Når jeg har forsøkt å gjøre noe med dette, har jeg god samvittighet. Og en god samvittighet kan stå imot alle former for press. Etter publiseringen har jeg fått flere hundre e-poster - mange fra menn som nylig har frasagt seg oppgaven som eldste, fordi de for sin samvittighets skyld ikke lenger kan representere Dsr, og fra eldste som er sterkt bekymret over utviklingen i organisasjonen. Jeg vil holde kontakten med disse.

Min elskede religion

Jeg har ikke noe ønske å skade min elskede religion, men negativ publisitet gjør selvsagt det. Jeg ser imidlertid på utgivelsen av boken som nødrett. Jeg vet at i de kommende tolv måneder vil tusener av mine brødre og søstre ble ekskludert på grunnlag av bud som er laget av Dsr. Jeg kan ikke bare se en annen vei. Og når Dsr blankt har avvist å gjøre noe med dette, var min eneste mulighet å publisere boken.

LES MER:

[ Furuli ekskludert fra Jehovas vitner ]

[ Tidligere eldste om Furuli-eksklusjon: «Nok et bevis på at Jehovas vitner er en skadelig sekt» ]

[ Mangeårig medlem: – Jehovas vitner har ført Fylkesmannen bak lyset ]

[ Jehovas vitner risikerer ekskludering hvis de stemmer ved valg ]