Verdidebatt

Et samfunn med plass til alle

I stor respekt for det sterke og høyst forståelige ønsket om å bli foreldre, står forfatterne bak dette innlegget likevel sammen om å etterlyse en bredere refleksjon om rammen rundt barns tilblivelse.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kristin Clemet, daglig leder

Geir Lippestad, advokat

Thorvald Steen, forfatter

Henrik Syse, filosof

Helen Bjørnøy, prest

Morten Horn, lege

Stortinget har nå bioteknologiloven til behandling. Det skjer i en tid hvor en pandemi kan gjøre det krevende å få til gode diskusjoner om viktige spørsmål. Men siden det er store spørsmål som er til behandling, vil vi oppfordre til grundige overveielser og en bredere offentlig diskusjon.

Ikke glem formålet med bioteknologien

Vi vil peke på bioteknologiens formålsparagraf. Her heter det at formålet med loven er «å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.»

Det er en styrke at alle partiene på Stortinget har stilt seg bak dette grunnlaget. Vi vil oppfordre den enkelte representant til grundig å veie standpunkter i de krevende enkeltsakene som nå er til behandling, opp mot dette formålet.

BAKTEPPET: Omstridte detaljer om eggdonasjon og ny bioteknologi og lansert: Dette vil Ap, SV og Frp gjøre

Vi etterlyser en bredere refleksjon

Det er ulike synspunkter i flere bioteknologiske spørsmål blant oss som står bak dette innlegget. Det gjelder også hvor grensen går for hvem som bør tilbys assistert befruktning og donerte kjønnsceller. I stor respekt for det sterke og høyst forståelige ønsket om å bli foreldre, står vi likevel sammen om å etterlyse en bredere refleksjon om rammen rundt barns tilblivelse og om avveiningen mellom voksnes ønsker og hensynet til barnet og dets interesser.

Den rivende utviklingen innen bioteknologi åpner for mange muligheter til å behandle sykdommer som før ikke lot seg behandle, og hjelpe mennesker med å få sterkt ønskede barn. Vi syns det er flott med forskere og leger som vil utnytte og utvikle biokteknologien til beste for menneskene.

Samtidig er det lovgivernes oppgave å lage rammer, slik at bioteknologien ikke blir til skade for fremtidens barn og voksne. Spesielt det å ivareta barnas rettigheter, og sikre at de ikke bare blir midler for de voksnes behov, er noe lovgiverne må ta ansvar for. Dette krever vanskelige avveininger, der vi bør ta oss god tid og innhente et bredt spekter av synspunkter. Endringer vi gjør med arvematerialet vårt, vil kunne få følger for generasjoner av mennesker etter oss, og vi vet ennå for lite om hvorvidt dette vil være til det gode for menneskene.

INTERVJU MED CLEMET, STEEN OG LIPPESTAD: Ådvarer mot rask liberalisering av biolov

Kvinner er nok en gang under press

Kvinnekroppen har til alle tider vært gjenstand for utnyttelse, kjøp og salg. Å behandle spørsmål om eggdonasjon og lagring av egg krever derfor særlig årvåkenhet. Vi må unngå å sette kvinner under press, og vi må stille spørsmål ved om sårbare grupper blir ivaretatt. Dette blir ikke mindre viktig når vi nå også i Norge kan gå vanskeligere økonomiske tider i møte.

Fosterdiagnostikken stiller oss overfor store dilemmaer, som Stortinget som lovgiver må håndtere. Vi stiller oss bak en intensjon om å ivareta gravide kvinner som opplever utrygghet i svangerskapet. Når det nå ser ut til å bli flertall for tidlig ultralyd og økt bruk av gentesting i fosterdiagnostikken, er det behov for å peke på at vi står ved starten av en rivende teknologisk utvikling når det gjelder gentesting og kunnskap om vårt arvemateriale. Det er grunn til å spørre om dette har fått tilstrekkelig oppmerksomhet. Både de politiske partiene og den enkelte representant har et ansvar for å tenke igjennom hva ulike argumenter og tenkning vil medføre i neste omgang når nye muligheter åpner seg.

Vi har ingen garantier

Vi vil peke på den grunnleggende karakter likeverdstanken har i vårt samfunn. Vi oppfordrer til en gjennomtenkning av hvordan bio- og genteknologiens kraftige verktøy skal styres for å sikre at denne tanken også blir bærende i fremtiden. Vi er bekymret for at flere vedtak som nå kan bli gjort, ikke er basert på en slik gjennomtenkning.

Mennesker er sårbare av natur. Vi kan ha ulike genetiske disposisjoner, men ingen av oss er garantert et liv fritt for ulykker og sykdom. Vi er alle avhengige av andres omsorg. Vi vil understreke betydningen av et samfunn med rom for alle menneskers rett til å være seg selv, med de egenskaper, sykdommer og med den funksjonsevne vi har i de ulike faser av livet.

LES MER OM NY BIOTEKNOLOGILOV:

• Striden om eggdonasjon snart over - Senterpartiets fristilte representanter avgjør

• Medlem av bioteknologirådet om eggdonasjon: «Har barn blitt en vare?»

• Olaug Bollestad: «Med et ja til eggdonasjon legger vi for mye ansvar over på barnet»

• Bente Sandvig: Det holder ikke å vise til programmet «Tore på sporet» for å si noe kvalifisert om eggdonasjon

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt