Hans Morten Haugen
Dr.Jur, Professor i internasjonal diakoni, VID vitenskapelige høgskole
Vårt Land-intervjuet med Henrik Syse 21. april handler ikke om Nicolai Tangens forhold til skatteparadiser, men temaet berøres indirekte siden Syse løfter fram Tangens vektlegging av etikk og transparens. Jeg mener Syse slipper for lett når han i dette (tidlige) intervjuet bruker ordet «konstruert». Heller ikke Frode Hübert Haaland treffer etter min mening hovedsaken i innvendingene i sin kronikk i samme avis 24. april.
Skatteparadiser
Det jeg og de fleste andre mener er det sentrale i spørsmålet om Nicolai Tangen er egnet som sjef i Statens Pensjonsfond Utland handler ikke om hvordan Tangen har søkt å styrke nettverket sitt, men om Tangens utstrakte bruk av skatteparadiser. I Dagsnytt 18 den 21. april var dette temaet for debatten, og Syse forsvarer Tangens handlinger, siden intensjonen ikke er å unndra seg skattebetaling i det enkelte land.
Jeg har ikke full oversikt over hvem som velger å plassere penger i Tangens selskaper og hvordan disse opererer, men har noen generelle vurderinger på basis av Syses ordbruk om skatteparadiser i Dagsnytt 18-debatten.
For det første omtaler Syse det som «investeringer» å plassere penger i selskaper som primært har som formål å utnytte de fordelene – for den enkelte – som lav skatt og økt mulighet for hemmelighold medfører. Jeg spør om begrepet «investeringer» er egnet for å beskrive slik pengeplassering.
Uklare grenser for hva som er lov og ikke
For det andre presiserer Syse at alt skal opplyses om og alt skal betales skatt av. Samtidig er det en grunn til at mennesker og virksomheter faktisk velger å plassere penger i selskaper i skatteparadiser – til tross for den omdømmerisikoen slike plasseringer kan medføre. Denne grunnen mener jeg finnes i det faktum at skillet mellom ulovlig skatteunndragelse (tax evasion) og formelt lovlig skatteunnlatelse (tax avoidance) ikke nødvendigvis alltid er så klart. Christian Aid har valgt å bruke begrepet tax dodging (unnvikelse), og i Norge brukes aggressiv skatteplanlegging.
Understøtter skatteparadisenes eksistens
For det tredje burde Syse – selv om han understreker at «det er mange ting å kritisere Cayman Island for» – ha reflektert over at det å faktisk plassere penger i skatteparadiser i effekt bidrar til å støtte opp under disse. Dermed understøttes deres fortsatte eksistens som gir mulighet for at penger fra kriminell og annen ulovlig virksomhet blir hjulpet til å komme i omløp, og slik gir mulighet til at slik virksomhet kan holde fram.
For det fjerde understreket Syse at rapportering «tar vi på det høyeste alvor.» Likevel kunne Syse reflektert rundt hvordan det må stilles særlig høye krav til personer og institusjoner med makt, og hvordan det å ha mekanismer for å stille ledere til ansvar for den makten disse faktisk utøver, blir vanskeliggjort når man velger å etablere seg i andre stater.
Samfunnskontrakten
For det femte kunne Syse – som liberal moralfilosof – ha understreket betydningen av skatt for videreføring av samfunnskontrakten og opprettholdelse av velferden, og det økte tillitsnivået slike velferdsinstitusjoner bringer med seg.
Min artikkel fra 2018 «Etikk i praksis: Midas' gift means death: Tax dodging is the biggest obstacle for global justice» begrunner dette mer inngående.
LES MER OM TANGEN-SAKEN:
[ Etikkekspert om Tangen-saken: Det er koblinger her som ikke er tillitvekkende ]
[ Veslemøy Østrem: «Nicolai Tangens luksus-seminar skaffet ham ikke jobben som oljefondsjef» ]
