Verdidebatt

Når smitten sprer seg til politikk

Demonstrasjonene mot smitteverntiltakene i USA handler om så mye annet enn korona. Noen snakker til og med om borgerkrig.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Thor Steinhovden

Forfatter og USA-kommentator

I kjølvannet av at ni av ti amerikanere i flere uker har levd med strenge smitteverntiltak, har det den siste uken dukket opp demonstrasjoner mot smittevernregimet i et titalls amerikanske delstater. Under de fleste av disse samlingene har noen hundretalls personer møtt opp, men i delstatene Washington og Michigan har flere tusen samlet seg for vise misnøye med smitteverntiltakene. Lockdown, på «godt norsk», er kontroversielt i et land med stor skepsis til sentralmyndigheten.

Ikke bare motstand

Bilder og intervjuer fra samlingene viser at demonstrantene har ulike motivasjoner for å dukke opp. Mange er utvilsomt der fordi de ønsker å returnere til jobbene sine eller gjenoppta driften i egne bedrifter. Denne frustrasjonen er lett å forstå. Å miste levebrødet over natten kan ha voldsomme følger for amerikanere, som ikke har på langt nær et like godt velferdssystem i ryggen som nordmenn. For mange i USA er det kort vei fra permittering til økonomisk uføre, eller til og med hjemløshet.

Andre som har dukket opp for å demonstrere, er der av helt andre grunner. Aktivister som kjemper mot våpenregulering eller frykter inngripende statlig tyranni, og vaksinemotstandere som skylder på Bill Gates for koronautbruddet, har vært blant gjengangere på demonstrasjonene. Etter at Virginias guvernør nylig skrev under på nye regler for våpenkjøp, frykter våpenentusiastene at Virginia benytter muligheten til å vedta strengere regler i en krisetid. Men i realiteten er dette en videreføring av en langvarig splittelse, på samme måte som at vaksinedebatten har eksistert i USA i lang tid.

Trump-tilhengere blant demonstrantene

Blant demonstrantene finner vi en stor andel Trump-tilhengere. At presidentens støttespillere dukker opp er ikke overraskende, da Trump selv har oppmuntret folk til å «frigjøre» delstater som Michigan, Minnesota og Virginia – alle med guvernører som er demokrater, og som også er tre viktige vippestater i presidentvalget i november. At presidenten frontes som en slags høybeskytter av et folkekrav om at myndighetenes tiltak må svekkes, kan virke paradoksalt. Trump er riktignok først og fremst kritisk til delstatsmyndighetenes smitteverntiltak, ikke sine egne, men det illustrerer godt det kunststykket mannen i Det hvite hus ofte prøver seg på: Å ikle seg rollen som en krass opponent mot lover og regler som han jo egentlig selv står ansvarlig for, som nasjonens leder. Denne «kampen for folket» som populisten Trump fører mot en usynlige (demokratisk) elite, går igjen også i denne saken.

Flertallet av amerikanere støtter tiltakene

Det er viktig å understreke at de aller fleste amerikanere støtter smitteverntiltakene som er innført i USA. Mange er faktisk redde for at Trump og myndighetene beveger seg for raskt mot normalisering. Ifølge en meningsmåling fra Pew Research, frykter 65 prosent av amerikanere at myndighetenes inngrep vil lempes på for tidlig. Hele tre av fire mener at myndighetene bør prioritere smittevern over de økonomiske konsekvensene, og like mange tror at de ikke ennå har opplevd de verste følgene av virusutbruddet.

Misnøyen mot tiltakene er derfor marginal i nasjonal målestokk, og har kanskje fått uforskammet mye mediedekning. For en president som er under sterkt press for sin håndtering av koronakrisen, og som ikke lenger kan skryte av folkefylte valgkampmøter, er de imidlertid en nødvendig vitamininnsprøyting som kan ende opp med å spille en rolle i den amerikanske valgkampen fremover.

LES OGSÅ: John Peder Egenæs: «Koronakrisen kan feie populister av banen»

Genuin grasrotbevegelse?

Demonstrasjonene i USA gir assosiasjoner til Tea Party-bevegelsen som preget amerikansk politikk rundt 2010. Da, som nå, dukket det raskt opp en debatt om hvorvidt demonstrasjonene kom fra en grasrotmobilisering fra den amerikanske folkesjela, eller om demonstrantene ble ledet og fremmet av aktivistgrupper på høyresiden.

Akkurat som i 2010, er nok svaret at disse samlingene styres av en blanding av genuin frykt og sinne, og en «usynlig hånd» fra aktivistgrupper. Man skal ikke undervurdere sistnevntes rolle. I Michigan kobles grupper bak demonstrasjonen blant annet til utdanningsminister Betsy Davos. I Texas sto konspirasjonsteorimagnaten Alex Jones fra InfoWars bak møtet. Ifølge kartlegginger fra New York Times og Reuters har kjente støttespillere av Trump og aktivistgrupper som FreedomWorks og Tea Party Patriots, som slo seg opp på bevegelsen i 2010, spilt en viktig rolle i å fremme og finansiere den nye «bølgen» av demonstrasjoner. Fra sidelinjen heier prominente Fox News-programledere som Laura Ingraham på demonstrasjonene, og sprer dermed aktivistenes budskap. Håpet deres er nok å hjelpe de relativt små samlingene til å vokse til en bevegelse.

Demonstrasjonene kan hjelpe Trump i valgkampen

Demonstrasjonene mot smitteverntiltakene kan på den måten hjelpe Trump i høstens presidentvalg. Tea Party-bevegelsen ble også godt hjulpet i gang av aktivistgrupper på høyresiden, men inntok etter hvert en mye større rolle i republikanske velgeres bevissthet. Resultatet ble en folkebevegelse på høyresiden som ga et historisk godt kongressvalgresultat for republikanerne i 2010. Det er ikke vanskelig å se for seg en lignende utvikling nå. Foreløpig er disse demonstrasjonene kun gnister i et bål, men med rett oksygentilførsel kan bålet blusse opp. For en historisk upopulær president kan et slikt bål være livsviktig i en tid der valg vinnes av å motivere egne velgere, heller enn å overtale andre partiers støttespillere.

Boogaloo = borgerkrig

Men det bålet kan få alvorlige konsekvenser for USA. En uke etter demonstrasjoner i Kentucky opplevde delstaten et hopp i smittetallene. Akkurat en slik utvikling sa Michigan-guvernør Gretchen Whitmer, en mulig visepresidentkandidat for Joe Biden, at hun fryktet i etterkant av lignende demonstrasjoner i hennes delstat. På sikt kan det få innvirkning på de nasjonale smittetallene. USAs øverste smittevernekspert Anthoni Fauci advarer dessuten om at demonstrasjonene kan forsinke landets økonomiske gjenreising.

Et uhåndterlig bål kan også komme ut av kontroll, og frykten er at Trump bidrar til å fyre opp noe han ikke kan kontrollere. «The Boogaloo» er en betegnelse blant høyreekstreme på en kommende borgerkrig der målet blant ekstremistene er å ta over statsapparatet i USA. Ifølge Network Contagion Research Institute, en organisasjon som fører en oversikt over misinformasjon på nett, så man en voldsom økning i bruk av ordet boogaloo i timene etter Trumps twitring om å frigjøre delstater. Man så da at konspirasjonsteoretikere og ekstremister på nettet tok Trumps hundefløyting som oppfordring til vold. Dette er spesielt bekymringsfullt i en tid da FBI sier at de aller fleste truslene fra innenriksterrorisme kommer fra høyreekstremisme, og at FBI også rapporterte et rekordhøyt antall våpenkjøp i mars. Man kan bli livredd av mindre.

LES MER:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt