Historieløst angrep på frivillig arbeid

Helge S. Gaard

Generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap

Skal vanlige nordmenn ha lov til å gjøre en frivillig innsats som kommer verdens fattigste til gode? Skal det bli forbudt å bruke kunnskap om håndarbeid til beste for de svakeste? Skal lotterimuligheten forbeholdes kommersielle bedrifter som finansierer lønninger i millionklassen?

Lotteritilsynets siste angrep på smålotteri som drives i regi av misjonsforeninger tyder på at de legger opp til en praksis som har disse konsekvensene. Hvis denne lovtolkningen blir stående, vil vi oppleve at spillgiganten Norsk Tipping og nasjonale lotterier får rettigheter som små foreninger og ivrige frivillige organisasjoner nektes. Dette er et historieløst angrep på frivillig arbeid i hele landet - frivillige små grupper som har organisert seg for å nå lenger ut sammen i sitt forsøk på å utgjøre en forskjell i den store verden. Vi mener også at denne tolkningen er i strid med det som må være intensjonen bak Lotteriloven.

LES OGSÅ: NMS frykter lovtolkning kan bli kroken på døren for misjonsmesser

Livsviktige ullstrømper

Mange kjenner Gustava Kielland som «Kvinneforeningenes mor». Den myndige prestefruen samlet i 1842 kvinner til foreningsarbeid i prestegården i Lyngdal. Dette ble starten på en folkebevegelse som gav kvinner myndighet, selvstendig ansvar og mulighet til å bruke sine evner til beste for verdens fattige. Utallige er de håndarbeidene som er laget av norske misjonskvinner for at verdens fattige skal få et bedre liv.

Begrepet «ullstrømper til Afrika» høres ut som en morsomhet som standup-komikerne kan ha mye moro med. At norske kvinner strikker ullplagg til den varmeste verdensdelen, høres ut som en vits. Men realiteten er jo at disse ullstrømpene har gitt et bedre liv for hundretusener. Ikke slik at strømpene ble sendt til Afrika, men ved at de ble brukt som gevinster på den lokale misjonsbasaren. Overskuddet ble sendt til en misjonsorganisasjon som videresendte pengene til misjons- og hjelpearbeid i både fattige og rike land. Det er denne muligheten som Lotteritilsynet nå vil frata norske kvinner og menn.

I 1963 kom boka «Ullstrømper til Afrika». Forfatteren Arthur Klæbo brukte humor og sarkasme i sin beskrivelse av norsk frivillighet. Han skrev om folkelig engasjement, morsomme episoder og varme hjerter. Disse varme hjertene brukte sine egne hender til beste for andre.

Beløp i milliardklassen

I tillegg til at Lotteritilsynet tydeligvis ikke har fått med seg denne historiske linjen, ser det også ut som om lovtolkningen ikke tar inn over seg hvordan norske myndigheter har lagt opp til at frivillige organisasjoner skal finansiere hjelpeprosjekter i andre land. Gjennom Norad og Utenriksdepartementet blir det hvert år formidlet beløp i milliardklassen gjennom frivillige organisasjoner. Men for at organisasjonene skal få disse pengene, må de selv bidra med en egenandel, i de fleste tilfeller 10 prosent. For Det Norske Misjonsselskap (NMS) utgjør denne egenandelen flere millioner kroner. Dette er penger som vi må samle inn fra våre støttespillere. Vi får store beløp gjennom fast givertjeneste og kirkeofringer, men også messer og basarer er viktige bidragsytere.

Basarpenger

Det er disse basarpengene Lotteritilsynet nå vil nekte de lokale foreningene å sende oss til beste for den verden vi er en del av. Vi mener at når myndighetene faktisk krever at frivillige organisasjoner til sammen skal betale egenandeler i hundremillionersklassen, må vi også kunne bruke de arbeidsredskapene som har fungert i snart 200 år.

LES MER:

• Ber Lotteritilsynet anerkjenne misjon som et lotteriverdig formål

• Nostalgiske julemesser gir misjonsorganisasjonene millioner i kassa

• Gjer bedehuset trendy igjen