Verdidebatt

NÆR-DØDEN-OPPLEVELSENS FORVANDLENDE KRAFT

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I et dypt personlig og åpenhjertig intervju i Aftenposten 14. mars forteller helsedirektør Bjørn Guldvog om den vanskelige og krevende situasjonen Norge og verden for øvrig er i. Han sier: "Dette er den største oppgaven vi har stått overfor noensinne, den største trusselen for norsk folkehelse siden første verdenskrig." Han forteller også om sine egne gode erfaringer med helsevesenet gjennom den behandlingen han fikk etter hjerteinfarkt, blodforgiftning og blødninger. Så sier han noe uventet. I den livstruende situasjonen han var i så han seg selv utenfra, han så det berømmelige lyset i tunnelen, en følelse som ga ham ro, den var ikke skremmende, en opplevelse som har gitt ham mindre frykt i livet.

Guldvogs opplevelse er dypt beslektet med det tusener på tusener av mennesker i alle land, i alle kulturer, i alle religioner, til alle tider kan fortelle om: Nær-døden-opplevelsen (NDO). I en medisinsk krisesituasjon, for eksempel hjertestans eller ved hjernedød, erfarer noen, mellom 10 til 15 prosent, å se seg selv ovenfra, se sin egen livløse kropp, se leger og sykepleiere som driver gjenoppliving og så i detalj være i stand til å beskrive opplevelsen etter oppvåkning til normal bevissthet. Til og med mennesker som er født blinde har fortalt om de samme synsopplevelser som seende under sin NDO. Noen beveger seg videre, inn i noe som oppleves som en tunnel, en korridor og så inn i et strålende, omfavnende lys. Andre erfarer plutselig å være i dette lyset, bli møtt av slektninger, venner eller lysende skapninger som de oppfatter som beskyttere og veiledere. Et fåtall får et fullkomment tilbakeblikk over livet, gjenopplever hendelser som for lengst er glemt, noen ganger helt tilbake til barndommen. De evaluerer livet, ser sine handlinger i et klarere moralsk lys, ser hvor de feilet og burde ha handlet annerledes og føler den lidelse de har påført andre, i seg selv. Det hele er en prosess som kan oppleves som dypt smertefullt, men samtidig lutrende og meningsfylt.

Opplevelsen er i en slags evighetstilstand, utenfor tid og rom. Og alt er kjærlighet. Den indisk/amerikanske legen og forfatteren Deepak Chopra sier i sin bok Kampen om Gud at denne kjærligheten omfavner alle, de gode som de onde, den ligner mer på et naturlig kraftfelt, som for eksempel gravitasjon i vår fysiske verden, enn en menneskelig følelse. En slik kjærlighet kan ikke oversettes til menneskelige emosjonelle begreper. Den er selve universets grunnstruktur!

Mange som har en slik dyptgripende NDO vil ofte ikke vende tilbake til kroppen, men bli værende i denne tilstanden. Men noen kommer deg i møte og ber deg snu, det kan være en du oppfatter som en veileder fylt av visdom og kjærlighet eller en avdød bestefar. Din tid er ikke omme, blir du fortalt, mye er ugjort i livet ditt, som åpner opp for en svimlende tanke. Er livet vårt på et vis planlagt? Har vi selv vært med på å  planlegge det livet vi lever her på jorden?

En rekke forklaringsmodeller er forsøkt gitt til hva en NDO er. Hallusinasjoner, drømmer, mangel på oksygen til hjernen, vrangforestillinger, medisiner eller kjemiske reaksjoner i en døende hjerne. Men tankens klarhet og de visuelle inntrykkene føles mer intense, mer levende og mer virkelig enn selve livet, som mange sier. De glemmer den aldri. Den engelske medisinske forskeren Penny Sartori har sammen med Kelly Walsh i boken The Transformative Power of Near-Death-Experiences dokumentert den livsforvandlende kraft en NDO kan ha. Personlige verdier og tro endrer seg, man blir mindre opptatt av materialisme, evnen til å  vise empati øker, man blir mer opptatt av spiritualitet og får en større grad av økologisk bevissthet og ikke minst, dødsfrykten blir fullstendig borte siden man får en dypfølt overbevisning om at det finnes et liv etter den fysiske død. Det er vanskelig å tro at en hallusinasjon, drøm eller en kjemisk ubalanse i hjernen kan sette slike varige, dype og uutslettelige avtrykk i  et menneskeliv.

NDO er den moderne versjonen av den klassiske mystikken som forteller oss at Gud og menneske er ett. Den italienske mystikeren Katarina av Genova fra 1600-tallet sa: "Om jeg bare kunne fortelle deg hvordan hjertet føles, hvordan det brenner og blir fortært innvendig! Men jeg finner ikke ord til å uttrykke det. Det eneste jeg kan si er: Hvis bare en dråpe av det jeg føler falt i helvete så ville det bli forvandlet til et paradis!" Mester Eckehart sa: "Jeg har av og til talt om et lys i sjelen, som er uskapt og heller ikke kan skapes. Det er det lys jeg om og om igjen berører i mine prekener, fordi det viser oss Gud umiddelbar og utilsløret og ganske slik som Han er i seg selv." Og Jesus i det apokryfe Thomas-evangeliet: "I et lysmenneskes indre fins lys, og det lyser opp hele verden. Når det ikke lyser rår mørket. Om de sier til dere: Hvor kommer dere fra? skal dere svare dem: Vi kommer fra lyset der lyset ble til av seg selv."

Et fellestrekk for mennesker som har hatt en NDO og mystikeren er erkjennelsen av språkets utilstrekkelighet. Det finnes ikke referanser i vår fysiske virkelighet som dekker opplevelsen. I sin bok Det Hellige fra 1917 bruker den tyske teologen Rudolf Otto begrepet den numinøse erfaring, fra det latinske numen, som kan oversettes med guddommelig kraft eller Guds storhet. Det numinøse sKriver han, "er bortenfor vår begripelse. I den blir vi noe "fullstendig annerledes."

I en tid hvor det rådende naturvitenskapelige paradigmet er materialismen og hvor bevissthet utelukkende defineres som et produkt av hjernen, er det både modig og prisverdig gjort av Bjørn Gulvog å fortelle om en opplevelse som i en sterk har preget livet hans og som samtidig utfordrer våre forestillinger om hva livet og døden er. Veien til latterliggjøring og spott er kort, og utallige mennesker har aldri våget å stå fram med sine vitnesbyrd nettopp fordi den personlige belastningen kan bli for stor.

THORBJØRN R. JOHANSEN

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt