HEF-rådgiver: «Religionsfriheten skal gjelde alle, ikke bare den religionen man selv tilhører»

Even Gran

Seniorrådgiver, Human-Etisk Forbund

Det er fint at Vårt Land brukte plass på vårt ønske om at de kirkelige familievernkontorene bør bli statlige sist mandag. I artikkelen var det imidlertid tynt med argumenter for hvorfor en slik omlegging er fornuftig. Vi framstår mest som å være imot på ryggmargsrefleks, og på toppen av alt tror vi ikke de kirkelige kontorene forskjellsbehandler eller forkynner i praksis.

HEF har ingenting i mot kristendom

Dermed var kommentarfeltene i gang. For hva er egentlig problemet da??! Dette måtte da være det endelige beviset på at Human-Etisk Forbund hater kristendom, og at vi frykter kristendommen «like mye som djevelen frykter korset», som en debattant kunne melde på Vårt Lands Facebook-side.

Vi frykter selvsagt ikke kristendommen. Vi har verken noe imot kristendom eller andre religioner, og er sterke tilhengere av religionsfrihet. Men religionsfriheten skal gjelde alle, ikke bare den religionen man selv tilhører. Hvis det skal være slik, kan ikke våre felles velferdstjenester – som for eksempel familievernkontorene – være basert på bare ett av de mange livssynene som finnes i Norge.

Kirkelige familievernkontor skaper reelle problemer

Dette er ikke bare abstrakte prinsipper. Kristendommen handler i manges øyne ikke bare om å være snill og omsorgsfull. For mange, og dette burde vært godt kjent for Vårt Lands lesere, handler kristendom om at ekteskapet er hellig, at kvinne og mann har ulike oppgaver gitt av Gud, og at homoseksualitet er en synd. Dette kan skape helt reelle problemer for de kirkelige familievernkontorene.

Tenk for eksempel hvis et homofilt par med barn i en skilsmisseprosess får beskjed om å gå til obligatorisk mekling på et kirkelig kontor, etter å ha slitt med fordømmende holdninger fra kristne hele livet. Noen vil kanskje fikse det, men for andre vil den kirkelige tilknytningen svekke den tilliten familievernkontoret trenger for å få jobben gjort. Det skapes med andre ord en ulempe man ikke hadde hatt hvis tjenesten var statlig.

Kirkens rolle

Human-Etisk Forbund anerkjenner selvsagt at kirken har hatt en viktig rolle i oppbyggingen av den norske familieverntjenesten. Men dette er en rolle kirken også har hatt i oppbyggingen av skoleverket. Der har de trukket seg ut av den daglige driften for lengst. Da burde det være mulig å trekke seg ut av familieverntjenesten også.

Hvem er det som har interesse av at en tredel av landets familievernkontor er kirkelige, og har en uttalt kristen forankring? Hvem er det som har interesse av den markedsføringseffekten dette gir, og bildet som skapes av kristendommen som en spesielt omsorgsfull religion? For å si det sånn: Det er ikke brukerne. Og det er vel tross alt dem tjenesten er til for.

Sekulær stat

De kirkelige familievernkontorene er et eksempel på det fortsatt er tette koblinger mellom stat og kirke i Norge, til tross for at man angivelig skal ha fjernet statskirkeordningen fra Grunnloven i 2012. Vi vet at en sekulær stat som ikke knytter sin nasjonale identitet til en spesiell religion er det som best legger til rette for tillit og fellesskap på tvers av livssyns- og kulturforskjeller. Det er derfor Human-Etisk Forbund engasjerer seg i dette.

At kirken trekker seg ut av familieverntjenesten bør være en opplagt og ukontroversiell følge av adskillelsesprosessen mellom stat og kirke.

LES MER:

• Human-Etisk forbund kan miste millionstøtte: – Dramatisk for konfirmasjonstilbudet

• Human-Etisk forbunds religionskritikk-råd møtes med jubel blant kristne

• Human-Etisk Forbund anklager Dnk for å bryte loven

---

Fakta:

---