På Radio 3.16 finner du andakter, intervjuer og musikk.
Men reelt sett er innholdet 80-85% musikk- hvorav 80% er på engelsk, - sånn omtrent. Denne musikken er av typen lovsang, - lovsangsrock, lovsangsballader, kort sagt, en slags tilbedelse og takksigelse-trend, ifølge musikerne selv og anmelderne i kanalen. Problemet er poesien, tekstene og det monotone uttrykket. Det er umulig for lytteren å få noe vesentlig bibelsk oppbyggelig innhold, annet enn mantraene som gjentas;
«Jesus - ingen er som deg» «Gud - du er alt i mitt liv» «Fyll meg med din kjærlighet» «Fyll meg med din ånd».
Stort sett er tittel og tekst den samme gjennom hele sangen, – en bønn om mer av Gud. Men lite konkret hva Gud skal gjøre, – mer som et skrik om bekreftelse på egen eksistens, slik jeg opplever det.
Musikerne som kommer fra USA er store stjerner, og et enormt musikkapparat støtter dem. Lytterne, sponsorer og reklame betaler showet.
Andaktene på Radio 3.16 er stort sett av typen herlighetsteologi, men noen få innslag av luthersk tradisjonsteologi. 80% er likevel av det trendy, kule, ungdommelige, moderne preget: «kom til Jesus, så ordner han alt, helbreder deg, leder deg på mirakuløst vis»
Det skumle med denne forkynnelsen er mystisismen, den overfladiske læren om lyse og spennende dager, hvor Jesus daglig gir deg en overstadig kraft, visdom og styrke – «ingenting kan hindre deg» - Alt er lett og lyst. Man vandrer hele tiden ledet av Gud - på overnaturlig vis. Dette mener jeg kan bane veien for overåndelighet, svermeri og i verste fall leder ungdom ut i helt feile Gudsbilder, med fare for virkelighetsbrist som konsekvens.
Lite om synd og nåde, djevelens glupske angrep, anti-krist, og endetidens stadige preg på en syndig jord. Også lite av kritisk blikk på falske profeter og villfarne menigheter og pastorer. Det er tydelig at her skal ikke være noe negativ og sur kritikk.
Jeg er bare redd at denne radioen ikke tjener til noe fremgang for evangeliet, annet enn forbruk av penger. Mye ressurser i bruk, med hvem forstår dette budskapet der ute? Finner denne musikken veien til syndernes hjerte?
Selv vil jeg fortsette å lytte til Elvis og de gamle retro-kanalene. Med litt kritisk blikk, og evne til å sile ut det onde, banale og vulgære, så har disse musikk-kanalene så langt aldri forsuret eller svekket mitt kristenliv. Men noe er selvsagt tydelig demonisk på de verdslige kanaler. Men det er jeg ikke redd. Jeg er mer redd det verdslige som sniker seg inn i kristenheten.
