Verdidebatt

Jeg vil berømme Norges muslimer

Bak den harde retorikken og innlegg om parallellsamfunn fins det toneangivende religiøse ledere som har møtt hverandre med kunnskap, respekt og tillit over tid.

Jorunn Gleditsch Lossius

Stortingsrepresentant for KrF

Som politiker på tros- og livssynsfeltet leser jeg KiFo sine funn med stor interesse og entusiasme i Vårt Land 13. februar. Dialog er viktig i et samfunn, både på individ og gruppenivå. Spesielt viktig er religionsdialogen mellom trossamfunn for å forebygge fordommer og for å utvikle kunnskap. Derfor er jeg glad for at denne forskningen kommer på banen midt i Stortingets behandling av ny tros- og livssynslov.

Styrke dialogen mellom religiøse leder

Norge er gradvis blitt et samfunn preget av religiøst mangfold, særlig i byene. Alle verdensreligionene har slått rot i Norge. Utenom kristendommen er islam det største trossamfunnet. Jødedommen har vært her lengst, men også buddhisme, hinduisme og sikhisme har slått rot i Norge i nyere tid. En av årsakene til dette voksende mangfoldet er innvandring, men også noen nordmenn uten innvandrerbakgrunn har konvertert til ulike religioner.

Å leve sammen i et religiøst mangfold betyr at vi må styrke dialogen mellom religiøse ledere og trossamfunn. Dette bidrar til å utvide kjennskapen til hva andre tror og tenker, samtidig som dialog kan dempe spenninger. Kunnskap er et viktig middel og at vi som samfunn og befolkning blir tilført innsikt som kan bidra til å bygge tillit.

Ulikt syn, men leve godt sammen

Det er inspirerende å se at spørsmål som et religions- og livssynsmangfoldig samfunn må løse, skaper handling i trossamfunnene. Dette betyr at vi bryr oss om å leve sammen, og jeg vil berømme Norges muslimer for å gå i front og vise vei. Dialog mellom mennesker med ulik tro sier implisitt at jeg ønsker å lære deg og meg selv bedre å kjenne. Det handler om å ta hverandre på alvor, være medmennesker og finne sameksistens.

Denne dialogen har gitt gode resultater i Norge, og derfor trekkes den frem i meldingsdelen til den nye trossamfunnsloven. Et signal på at trossamfunnene tar denne dialogen på alvor ser vi når vi for eksempel sammenligner Norge og Danmark. Her har det vært betraktelig mindre spenninger mellom flertallet i samfunnet og den muslimske minoriteten.

Det viser seg at bak all hard retorikk og innlegg om parallellsamfunn så fins det toneangivende religiøse ledere som har møtt hverandre med kunnskap, respekt og tillit over tid. De har gjort det mulig å håndtere konfliktstoff på en forebyggende måte. Dialogen er bygget på en overlappende enighet som får fram at et folk kan ha ulike helhetssyn, men likevel leve godt sammen. Enigheten begrenses så til noen viktige verdier som overlapper helhetssynene.

Engelen og trellkvinnen Hagar

Slik jeg ser det, trenger den offentlige samtalen gjensidig anerkjennelse for å kunne fungere. Mangfoldet i vår tid gjør at ingen ståsteder i religion eller livssyn kan tas for gitt. De fleste møter til daglig medmennesker med andre livstolkninger enn sin egen, og i en situasjon med full religionsfrihet, betyr dette at vi selv må stå inne for den vi vil være. For å leve sammen, side om side i et religiøst mangfold, må vi kunne gjøre rede for grunnlaget for vår egen tro og de verdiene den bygger på i møte med andre. I de fleste religioner finner vi at religionsdialog ikke er noe nytt, det kan spores tilbake til eldre tekster.

I min kristne og bibelske tradisjon har vi mange eksempler på slike møter. Et av de tidligste står omtalt i 1. Mosebok 16,8: Da Guds engel møter Abrahams trellkvinne Hagar i ødemarken, spør han henne: «Hagar, hvor kommer du fra, og hvor skal du hen?»

Spørsmålet til Hagar og interessen fra Guds engel er et godt eksempel på hvordan vi som kirke kan møte annerledes troende på en god måte: med en åpen og ærlig holdning. Engelen er interessert i å høre Hagars historie, ikke bare de enkle ordene om hvordan hun har det, men ordene som forteller hvem hun er. Slik blir samtalen mer krevende, men også mer lærerik, spennende og rik på muligheter.

Berikende innsikt

Mangfoldet utfordrer oss i spørsmål om hva det betyr at en religiøs tradisjon er bærer av sannhet i møte med andre sannheter. Som vi ser av forskningen til KiFo, er dette en utfordring som kan håndteres svært forskjellig. Noen vil insistere på at ens egen tradisjon er den eneste bæreren av sannheten, men i alle religioner og livssyn er det også en åpenhet for at andre tradisjoner inneholder innsikt som kan berike ens egen tradisjon. Slik kan vi møtes som medmennesker som lever side om side i et religiøst mangfold.

LES OGSÅ:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt