Harald Eia er for markedsvennlig for venstresiden

Lars Kolbeinstveit

Rådgiver i Civita

Berit Aalborg mener Arbeiderpartiet burde lære av Harald Eia og hans formidlingsevne i en kommentar i Vårt Land 22. februar. Aalborg har et poeng når hun peker på at mangelen på en god fortelling kan være en årsak til at Arbeiderpartiet ikke står like sterkt som før.

Likevel er det ikke like enkelt å vite hvor en slik fortelling skal begynne. Hva er substansen i det moderne norske sosialdemokratiet? Aalborg mener at Ap ville fått et entusiastisk forsvar for velferdsstatens fortreffelighet dersom de hadde hyret inn Eia som kampanjesjef. Videre skriver hun at det ikke er overraskende at jeg, som er fra Civita, angriper fortellingen om velferdsstatens omfordelende fortreffelighet.

Sammensatte suksesskriterier for velferdsstaten

Problemet med Aalborgs fortelling er at hun utelater vesentlige deler av årsaken til den norske modellens suksess. Jeg har aldri hevdet at velferdsstaten ikke er viktig for omfordeling, eller at den ikke har betydning for nordmenns «uavhengighet». Mitt poeng er at vi kanskje også bør lete bredere og dypere når vi forsøker å forklare hvorfor nordmenn setter uavhengighet så høyt. Jeg skrev i min anmeldelse av Eias program «Sånn er Norge» at han på en underholdende måte får frem hvordan Lånekassen gjør norske studenter mer uavhengige enn amerikanske studenter, som er mer avhengige av foreldres velvilje. Videre skrev jeg at Eia i liten grad har på seg ideologiske briller når han beskriver hvordan norsk økonomi fungerer og hvorfor vi har blitt så rike.

Eia er for markedsvennlig for Arbeiderpartiet

Eia gjør et poeng av at Arbeiderpartiet ikke kan hoppe bukk over at aksept for konkurranse og internasjonal handel – kapitalisme – bidro til at Norge lå i det øvre sjiktet, hvis vi ser på bruttonasjonalproduktet per innbygger i Europa i 1913. Fortellingen til Eia er mye mer markedsvennlig enn Aalborg får frem i sin kommentar. Og det er kanskje derfor det ikke bare er enkelt for Ap å hyre Eia som kampanjesjef. De rødgrønne partiene rundt dagens Ap forfekter ofte et syn på markedskonkurranse og internasjonal handel (EØS), som bryter kraftig med mye av det Arbeiderpartiet ellers har stått for de siste 40 årene. Hvis dagens Ap angriper sine potensielle samarbeidspartnere i Rødt, SV eller Sp, risikerer det tap av enda flere velgere. Samtidig er det nok noe Arbeiderpartiet kanskje bør gjøre for å sikre seg såkalte lillavelgere, som ellers kan løpe over til den borgerlige siden.

GEIR OVE FONN KOMMENTERER: «Hva gikk så galt i det sosialdemokratiske folkhemmet?»

Kristendemokratisk kritikk?

Det er ikke sikkert lillavelgere kjøper Aalborgs fortelling om at regjeringen Solberg har jobbet iherdig med å senke skatte- og avgiftsnivået. Det er riktignok gitt avgiftslettelser, som med rette kan kritiseres, slik min kollega Steinar Juel har skrevet om. Men i all hovedsak har veksten i oljepengebruk i Solbergs regjeringsperiode gått til vekst i offentlig sektor. Bare litt over 10 prosent har gått til skatte- og avgiftslettelser. Vi har verdens største offentlige sektor. Hvis vi ikke kunne brukt oljepenger, måtte skattenivået vært betydelig mye høyere.

Aalborg har en spesiell tolkning av begrepet «velferdssamfunn». Begrepet kan også tolkes om en typisk kristendemokratisk kritikk av at stor stat og omfattende marked, som fra to kanter, fortrenger kjernen i fellesskapene og velferden: familiene og sivilsamfunnet. Det er dette som er poenget når KrF fronter seg som et verdiparti i sentrum.

Kapitalisme er avgjørende for velferden

Det er nok riktig at for store forskjeller kan true det Eia kaller det norske forsikringsopplegget. Men det er ikke sikkert at vi forsetter «å føle at vi sitter i samme båt», dersom løsningen på fremtidens utfordringer i enda større grad blir økte skatter og større offentlig sektor. Vi kan snarere risikere å tape vår konkurransekraft og underminere det finansielle grunnlaget for velferdsstaten, slik sentralbanksjefen nylig advarte om. Som Eia viser i sitt program: Kapitalisme, handel og frontfagsmodellen er avgjørende for arbeid og velferd.

Før Jens Stoltenberg dannet flertallsregjering i 2005 la han som premiss at skattenivået ikke skulle opp, at EØS-avtalen ikke skulle utfordres, og at NATO-medlemskapet ikke var til diskusjon. Det er en stund siden norske venstreside var så høyrevridd.

LES OGSÅ:

[ Slik ypper Frp til bred verdistrid ]

[ Veslemøy Østrem: «Det er som om vi tenker at de rike bare later som om de er gode mennesker» ]